- Illustrerer statens rot på Svalbard

Svalbardkjenner Per Arne Totland mener at statlig rot har drevet opp prisen på eiendommen i Austre Adventfjord. -Det er ikke første gang at den ene statlige aktøren ikke vet hva den andre gjør, sier han. (Google kart og Cappelen Damm foto).
- Statens kjøp av eiendommen Austre Adventfjord på Svalbard bare understreker det statlige rotet på øygruppen, sier forfatter og Svalbardkjenner Per Arne Totland.


- Statens kjøp av eiendommen Austre Adventfjord på Svalbard bare understreker det statlige rotet på øygruppen, sier forfatter og Svalbardkjenner Per Arne Totland.

Forfatter Per Arne Totland mener at manglende koordinering mellom de ulike statlige etater og organ har bidratt til å drive prisen for eiendommen Austre Adventfjord i været, når staten nå har måttet ut med 300 millioner til de tidligere eierne. Totland har nettopp gitt ut boken "Kaldfront - konfliktområdet Svalbard gjennom 100 år", og han er ikke imponert over den statlige koordineringen.

"Vi har problemer nok"

- Man kan vel tenke seg at Nærings- og fiskeridepartementets (NFD) vurdering, da de ble kontaktet av familien Horn våren 2014, sannsynligvis var at «vi har da mer enn nok problemer på Svalbard, om ikke vi skal kjøpe oss flere.» Den gang var både UD og Justisdepartementet svært overrasket over NFDs avvisning av utspillet fra Horn-familien, for ikke å si sjokkerte. Monica Mæland måtte gjøre retrett da hun og departementet hennes forsto hva de hadde satt i spill – nemlig at denne eiendommen ble tilbudt på det internasjonale markedet, sier Totland til High North News.

Og han legger til: 

- Det er (minst) to ting å si om dette. Det ene er at saken er en god illustrasjon på en stor svakhet ved svalbardpolitikken og forvaltningen av Svalbard, nemlig at den ene statlige hånden ikke vet hva den andre holder på med, og ulike statlige aktører har også tidvis lav forståelse av andre statlige aktørers prioriteringer og agenda. 

Har drevet opp prisen 

Og for det andre har departementet, ved sin klønete opptreden, satt eiendommen i spill på en måte som, helt unødig, har gitt selger sterkere forhandlingskort, noe som åpenbart har vært prisdrivende.

Per Arne Totland viser også til en historisk parallell, da staten i 1932 fikk tilbud om å kjøpe Barentsburg fra de nederlandske eierne. Regjeringens vurdering var da at problemene på Svalbard var store nok som de var, og regjeringen takket derfor nei til tilbudet. Overraskelsen var stor i Oslo da russerne, kanskje uventet, kjøpte Barentsburg etter at Norge hadde sagt nei. Mye kunne nok sett annerledes ut på Svalbard om regjeringen i 1932 hadde handlet annerledes, påpeker Totland.

"Myndighetene ønsker næringsutvikling"

For noen dager siden skrev High North News også om endringene i kontraktene for leie av tomtegrunn på Svalbard. Etter at staten overtok/kjøpte Store Norskes (SNSK) eiendommer på Svalbard endret de også leiekontraktene for grunn, som SNSK tidligere hadde administrert.

Bankene mente da at de aktuelle eiendommene ville bli uomsettelig, og har bedt om at departementet rydder opp i forholdene. Fra Svalbard næringsforening sies det at de nye kontraktene i praksis hindrer en utvikling som Næringsdepartementet sier at man ønsker.

Kommunikasjonsjef Trond Viken i NFD sier i en mail til HNN at; "Det er ikke sånn at statens begrensning til å gi ny leiekontrakt knytter seg til nasjonalitet. Det er fra myndighetenes side ønskelig med næringsutvikling på Svalbard. Sparebank 1 har gitt uttrykk for at de ikke kan gi lån til store næringsprosjekt som følges av enkelte vilkår i leiekontrakten. Departementet har saken til behandling og vurderer mulighetene for å justere avtalen." 






Nøkkelord