Fiskarlagets forslag til kvoteordning fikk flertall i Stortingets næringskomite. Nå må Per Sandberg bøye av.
(Foto: Linda Storholm)
Etter at Sjømatindustriutvalget la fram sin rapport har debatten i stor grad handlet om Deltakerloven. La oss ikke glemme de andre forslagene fra utvalget, sier utvalgsmedlem og adm.dir. i Norges Råfisklag, Trygve Myrvang. (Foto: Linda Storholm)
Trygve Myrvang
Administrerende direktør i Norges Råfisklag, og medlem av Sjømatindustriutvalget.
18/05/2015

Rapporten fra det såkalte Tveterås-utvalget er naturlig nok blitt kraftig diskutert. Flere av forslagene er kontroversielle. Samtidig er det viktig å ikke overse at den også inneholder en lang rekke nytenkende, viktige og gode forslag.

Fristen for å sende inn høringsuttalelser gikk ut den 30. april. Alle er godt kjent med at jeg tilhørte et mindretall i utvalget som stemte mot flere av forslagene det i etterkant har blitt fokusert mest på. Forslaget om å endre fiskernes «grunnlov» og la foredlingsindustriene eie båter har ført til frykt i kystsamfunn og kommentarer om at vi er i ferd med å «selge havet». Dette er en viktig debatt og jeg registrerer sterk motstand mot dette forslaget, ikke uventet.

Men: det er svært viktig at resten av det omfattende arbeidet utvalget har gjort, ikke havner i skyggen.

Rapporten gir en god oversikt over mange av utfordringene i fiskerinæringen i dag. En næring som er global, avhengig av faktorer i naturen som er utenfor vår kontroll, og uten subsidier av noe som helst slag. Alt dette gjør at fiskerinæringen er avhengig av løpende tilpasninger og endringer.

I rapporten ligger en lang rekke punkter som det var enstemmighet om, og som bør følges opp. 

I dag ligger det en stor utfordring i at den delen av fiskeflåten som er mest avhengig av å selge fangsten sin til norsk industri, får vesentlig dårligere betalt enn de som også kan tilby fisken i et globalt marked. 

Utvalget konkluderer klokkeklart med at «myndighetene må prioritere arbeidet for størst mulig grad av frihandel og færrest mulige tekniske handelshindre». Dette er helt sentralt. Alle ledd i næringen er i dag eksponert for betydelig økonomisk risiko, men fiskerne opplever de største konsekvensene fordi de så direkte påvirkes av hvordan prisene svinger.  

Handelsbegrensninger er et reelt hinder for at fiskeflåten og fiskerinæringen får utvikle seg innenfor normale rammer.

Det er en utfordring for fiskeriene at det fortsatt eksisterer begrensninger i eksporten. Det er også slik at prosessene mellom Norge og andre handelspartnere, som EU, kan få alvorlige skadevirkninger for fiskerinæringen, om konkurransevilkårene våre endres til det dårligere. 

Videre går utvalget inn i utfordringene vi har med kunnskap om bestandene i Norge i dag – både på størrelse og dynamikk. Det anbefales en styrking av forskningen på feltet. Dette er noe både organisasjoner og enkeltfiskere har etterlyst i lang tid. Feil i anslag om bestandene får store økonomiske konsekvenser, både i positivt og negativ retning. Jeg tror også at et større fokus på markedsforskning vil bidra til å øke lønnsomheten i alle ledd i verdikjeden.

Utvalget peker derfor enstemmig på at det bør finnes et eget, dedikert universitets- eller høyskolemiljø som jobber med fiskerinæringen. Det trengs et tettere samarbeid mellom fiskere, teknologileverandører og forskere.

Det er åpenbart at mer kunnskap bare vil være positivt – og lønnsomt på sikt.

Utvalget ønsker også å styrke kontrollarbeidet og sette økt fokus på kvalitet. Det er ingen tvil om at bærekraftig fiske og god forvaltning er en viktig del av den norske suksessoppskriften. I store markeder i verden er det et stort pluss at vi har et så godt kontrollsystem både på innhøsting og salg. Det er avgjørende at vi ikke gambler med dette renomméet, og at vi ikke lar useriøse aktører sette det på spill fordi de ser muligheter til å ta snarveier.

Utvalget mener blant annet at vi må ha en gjennomgang av dagens kontroll- og sanksjonsregime og at det må forsterkes der man finner svakheter. De forskjellige tilsynene må koordineres bedre og det må sikres lik praktisering av regelverket over hele landet. De vil også at man må utrede økt bruk av teknologi i arbeidet.

Utvalget vil ha skjerpet straffenivå for å bryte med regler og lover. Alt dette er viktig punkter som vi bør se nøyere på. 

Både Norges Råfisklag og de andre salgslagene ønsker å bidra til et økt fokus på kvalitet og ser at det her ligger et stort potensial for større verdiskaping i næringen. En forutsetning for å lykkes med dette er at alle ledd i verdikjeden setter denne problematikken høyt på dagsorden. Salgslagene tar mål av seg til både å initiere kvalitetsfremmende tiltak og slutte opp om tiltak som kommer fra annet hold.

Utvalget har videre satt fokus på salgslagene sin rolle i systemet i dag. Førstehåndsmarkedet for fisk er regulert i Fiskesalgslagsloven, som ble vedtatt enstemmig i Stortinget med ikrafttredelse fra 01.01.2014. Loven har altså bare vært gjeldende i litt over ett år.

«Loven, som den fremstår i dag, synes ikke å ha negativ betydning for verken verdiskaping, industriens lønnsomhet eller mulighetene for vertikal koordinering i verdikjeden», skriver utvalget.

Utvalget går inn for at fiskesalgslagslovens bestemmelser om obligatorisk omsetning opprettholdes og hele utvalget mener at loven, som nettopp har trådt i kraft, skal få virke en stund før det gjøres endringer.  Det støttes videre oppunder at minsteprisen er et viktig instrument for å sikre at kystflåten kan oppnå en pris som står i et noenlunde rimelig forhold til markedsprisen.  Jeg mener det er godt og viktig at det pekes på den viktige rollen salgslagene har, og at det ikke foreslås å fjerne minsteprisen.

Tveteråsutvalget har ellers, igjen enstemmig, anbefalt at fiskere får større frihet til å utforme båtene sine og velge redskap. Dette er et viktig poeng. Norske fiskere er flinke næringsdrivende som tar risiko og skaper enorme verdier. Den lokale kunnskapen må verdsettes, ikke begrenses unødvendig.

Samtidig er det viktig at det legges til rette fra sentralt hold. Utvalget peker på at det fortsatt er behov for felles markedsføring av norsk sjømat – og vi bør ha hyppige evalueringer av omfanget og effekten reklamen har.

Kontinuerlig omstilling gjennom generasjoner har gjort norsk fiskerinæring til den suksessen vi ser i dag – med mer enn 10.000 sysselsatte om bord i flåten. I 2012 utgjorde fangst av norsk villfisk og aktiviteter knyttet til dette, 24 milliarder i verdiskapning og 25.000 arbeidsplasser.

De mange forslagene som Sjømatindustriutvalget har fremmet for å styrke næringen, må følges opp, selv om det har vært debatt om andre deler av utvalgets innstilling.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.