Hvorfor i all verden stemmer russerne på Putin?

It is remarkable that what goes on in Russia has the blessing of her people, says the writer of the new Norwegian book ‘Why do Russians vote for Putin’. (Photo: Private)
Med dette som drivkraft dro forfatter og forlagsredaktør Bernhard Mohr til Russland for å snakke med folk. – Jeg har vært forelsket i Russland hele mitt voksne liv, men forsto ikke lenger hvordan gamle kolleger tenkte, sier han.



Med dette som drivkraft dro forfatter og forlagsredaktør Bernhard Mohr til Russland for å snakke med folk. – Jeg har vært forelsket i Russland hele mitt voksne liv, men forsto ikke lenger hvordan gamle kolleger tenkte, sier han.

Hans første besøk til Russland var i januar 1999. I 2006 flyttet Mohr til Moskva for å være med på oppbygging av den norskeide Schibsted-avisen «Moj rajon». En avis etter vestlige prinsipper som skulle jobbe etter den norske Vær varsom-plakaten og forsvare demokratiske verdier.

Flertallet av Mohrs russiske kolleger hadde reist mye i Vesten, de ønsket at Russland skulle integreres bedre i Europa – og de var som regel kritiske til Putin-regimet. Da Mohr et tiår senere oppdaget at mange av de gamle kollegene hadde «byttet side», fikk han ideen til boken «Hvorfor stemmer russerne på Putin?»

- Jeg befant meg i et miljø for ti år siden som hadde liberale holdninger, og som ønsket at Russland skulle utvikle seg i liberal retning. Nå er folk åpenbart mer kritiske til vesten. Og hvorfor er det slik? Vi får ikke svar før vi snakker med folk, sier Mohr.

 

Forfatter Bernhardt Mohr har levd tett på Russland hele sitt voksne liv, men forstår ikke lenger hvordan russerne tenker. (Illustrasjonsfoto: Elena Pleskevich/Flickr)

Overraskende oppdagelser

I boka intervjuer Mohr et tjuetalls urbane middelklasserussere med høyere utdannelse.

- Dette er russere med et forbruksmønster som ligner vårt, men med helt andre politiske preferanser. For meg ble jakten å finne ut hvorfor disse menneskene støtter Putin-regimet, sier Mohr.

Siden forfatteren selv bodde i Russland har mye endret seg. Da Putin kom tilbake som president i 2012 etter fire år som statsminister, fikk han innført en rekke nye lover som innskrenket forsamlings-, ytrings- og bevegelsesretten for borgerne. Paradoksalt nok har presidentens popularitet økt siden da.

- En hovedgrunn til at Putin er mer populær enn noen gang, er den patriotiske og nasjonalistiske retorikken fra Kreml etter Krim-anneksjonen, som ser ut til å fenge bredt i hele befolkningen. Den handler om at Russland er noe annet og mer genuint enn Vesten, som på sin side preges av moralsk forfall, sier Mohr, som fra intervjuobjektene stadig fikk høre utsagn som «den vestlige modellen passer ikke i Russland», «vi ligger midt mellom Asia og Europa», og «vi har en herskertradisjon som er mer østlig enn vestlig, eneveldet passer oss best».

- En annen ting som går igjen, er at for stor spredning av makt vil føre til kaos. Her henviser mange til Ukraina, som har hatt to revolusjoner på 2000-tallet, men også en mye svakere økonomisk utvikling i Russland, sier Mohr.

Styrte medier

Forfatteren peker også på at nyhetssendingene i statseide medier er blitt mer ideologiserte de siste seks årene. Og etter hans mening driver ikke disse kanalene med journalistikk lenger - det handler i stedet om å gjengi Kremls forhåndsdefinerte blikk på verden.

- Siden jeg har bakgrunn fra mediebransjen, har jeg fulgt nøye med på den voldsomme manipuleringen som foregår i russiske medier. Det er en bevisst strategi for å føre egne innbyggere bak lyset, sier forfatteren.

Samtidig mener han at forholdet mellom Russland og Europa lider av en «kronisk underformidling» i vestlige medier av det som foregår i Russland. Det bidrar til å skape et skjevt bilde på det som faktisk foregår.

- Det som fremkommer i våre medier, er som regel store politiske nyheter eller kuriosa – som dårlige veier i Sibir. Jeg savner livshistorier om hva som preger livet i Russland, sier han.

 

Det er synlig at folket støtter Putin. (Illustrasjonsfoto: Elena Pleskevich/Flickr)

Forstår deler av oppslutningen

For Mohr er det viktig å ikke underslå at det er en grunn til at det definerte verdensbildet i Russland faktisk fenger folk.

- Folk som vokste opp i Sovjetunionen, befant seg i én av to supermakter i verden. Og folk har sans for denne fortellingen om at Russland skal være stort og sterkt. Russerne har liksom fått sin revansje.

I tillegg handler støtten til Putin om nærere historie, om et land som nesten mistet alt i den demokratiske prosessen på 90-tallet. Da mennesker mistet jobbene sine over natten og landet opplevde stor økonomisk krise.

- Jeg skjønner at folk velger Putin med tanke på sikkerhet og stabilitet. Da Putin kom til makten gikk landet inn i en stor vekstfase – og presidenten er i dag knyttet til stabilitet. I tillegg finnes det ingen alternativer, opposisjonen i Statsdumaen er egentlig ingen opposisjon, sier forfatteren.

At Putin er mer populær enn noen gang skyldes et stykke på vei at Kremls propaganda har blitt tøffere, mener en av intervjuobjektene i boken "Hvorfor stemmer russerne på Putin". (Illustrasjonsfoto: flickr)

Likevel manipulert

Det Mohr har mest problemer med å forstå, er hvorfor høyt utdannede og godt informerte russere ikke står opp mot manipulasjonen som forekommer i mediene.

- Jeg skjønner ikke at folk ikke blir hissige av manipuleringen og ikke minst at man aksepterer den enorme korrupsjonen i landet. Svaret jeg gjerne får, er at «sånn har det alltid vært», sier forfatteren.

Personlig har han også vanskeligheter med å se at mennesker han jobbet sammen med i avisen «Moj rajon» har kastet felles verdier på båten.

- Jeg hadde kanskje håpet på andre svar enn de jeg fikk, men akkurat nå stiller den russiske middelklassen i liten grad krav om å delta i politikk og samfunnsbyggende prosesser. Jeg tror det også handler om at fallende inntekter har sendt folk inn i en slags overlevelsesmodus, der selvrealisering og politisk innflytelse trer i bakgrunnen, sier Mohr.

Større samarbeid

Samtidig som han er kritisk til Putin-regimet, gjengir Mohr i boka mye av kritikken som både Russland og vestlige «russlandsforståere» retter mot Vesten. Han diskuterer også Norges umiddelbare tilslutning til USAs og EUs straffetiltak mot Russland etter anneksjonen av Krim.

- Norge har en lang fredelig historie med Russland, og ville det ikke vært naturlig å utforme en egen politikk? Det er helt klart riktig å reagere på folkerettsbruddet som Krim-anneksjonen var, men i en fase som nå er det viktig at vi samarbeider så mye som mulig med Russland, sier Mohr.

Han mener det er en tydelig forskjell på hvordan nordmenn i sør og nord ser på Russland.

- I fjor viste to parallelle meningsmålinger at mens 45 % av den norske befolkningen oppfatter Russland og Putin som en reell sikkerhetstrussel, så mener tre av fire i Nord-Norge at Regjeringen må gjøre mer for å bedre forholdet til Russland. I Sør-Norge er «russerne» noen som taler med streng stemme i Kreml. I nord er «russerne» håndballtreneren eller kjøpmannen på butikken, sier Mohr, som håper på et tettere samarbeid mellom Norge og Russland på kulturfeltet.

– I tillegg til det gode folk-til-folk-samarbeidet over vår felles grense i nord, skulle jeg gjerne sett et tettere samarbeid mellom våre urbane sentra, mellom Norges største byer, Moskva og St. Petersburg, sier Mohr.

Han mener at Norge har ikke noen grunn til å frykte tradisjonelle militære trusler fra Russland. Samtidig bør vi være på vakt overfor digitale «angrep».  

- Russland har de siste årene prøvd å blande seg inn i andre lands medieoffentlighet gjennom desinformasjonskampanjer, spredning av falske nyheter og bruk av nettroll i sosiale medier. Det må vi ta alvorlig, sier Mohr.

Hvorfor støtter russerne en politisk leder som tilsynelatende systematisk tar fra befolkningen fundamentale rettigheter, spør forfatter Bernhard Mohr. (Illustrasjonsfoto: Shasha Nilov/Flickr)

Nøkkelord