Ny rapport vil øke kunnskapen om nord

Publisert: fre 07.04.2017 14:03 / Oppdatert: tir 08.12.2020 11:32

Nordområdene er skjørt, har enorme muligheter, og landene trenger opplæring i å håndtere nordområdene sine utover det som handler om miljø og begrensninger.

Tekst og foto: Linda Storholm


Nordområdene er skjørt, har enorme muligheter, og landene trenger opplæring i å håndtere nordområdene sine utover det som handler om miljø og begrensninger.

- Vi må definere hvilket handlingsrom nordområdene skal ha, hvilke tjenester som skal tilbys, og hvor stor selvråderett man skal ha i nord. Det sier Erlend Bullvåg, prosjektleder for Business Index North, som nå er lansert.  

Rapporten tar for seg demografi, arbeidsmarked, innovasjon med mer i de nordligste fylkene i Norge, Sverige og Finland.

Nordområdene i Norden ligger langt bak landene på det meste, men mulighetene er samtidig større enn noen sinne.


Roper høyest 

Bullvågs kanskje aller største bekymring er at kunnskapen om nord er dalende. 

- Vi ser at de som roper høyest er de som vil konservere oss her nord. Men all virksomhet i nord er ikke per se skadelig for nord, men begrensningene på aktørene er skadelig for nord, slår han fast.

Og talene som kommer i rapporten er lite hyggelige for en nordboer, for sammenlignet med resten av Norden er det altfor få av oss som bor i nord. Og vis om bor her er i snitt lavere utdannet enn i resten av landet, vi skaper færre jobber, næringslivet har lavere verdiskaping, og det er for få kvinner her.


Bare halv fart

Faktisk har jobbskapingen i nord bare halve farten sammenlignet med resten av landene i Norden. Andelen innbyggere med høyere utdanning er 5 prosent lavere enn snittet i landet, og mens resten av Norden de siste 10 årene har hatt en økning i antall innbyggere under 20 år, har regionene i nord, det såkalte BIN-området, hatt en nedgang på 5,9 prosent i samme periode.

- Vi må lage flere barn i nord, sier Erlend Bullvåg. Foruten å lede arbeidet med Business Index North (BIN) er han dekan på Handelshøgskolen, Nord universitet, som sammen med blant annet universitetene i Oulu og Luleå har jobbet med rapporten.

I den første utgaven av rapporten er det Norge, Sverige og Finland som er undersøkt, men i neste års utgave vil også de nordlige regionene i Russland være med. Om to år vil også de Nord-Amerikanske regionene være med.Vil løfte fram nord

Erlend Bullvåg forteller at idéen bak dette arbeidet er å løfte fram de særpregene som nordområdene har når det gjelder næringsliv, folk og samhandling.

– Målet er å gjøre disse særpregene mer synlige for regionene selv, og dem som tar beslutninger som berører nordområdene. Vi må skape kunnskap om de mulighetene som ligger i nord og den utviklingsretningen nord går i, utdyper han. 
Han er også opptatt av å lage et bedre kunnskapsgrunnlag innen samfunnskunnskap i nordområdene. Bullvåg sier at det hittil har vært gjort en god jobb på naturvitenskap, nå er det på tide å løfte samfunnskunnskapen også.

– Er samfunnene i nord så annerledes at de skiller seg ut?

– Ja, definitivt. Og årsaken til at det er så viktig å vite noe om dette er at vi i nord skal forvalte og ivareta mange og store naturressurser på en bærekraftig måte, -men med færre innbyggere.


Vil hindre dårlige beslutninger sentralt

Selv er han glødende opptatt av at nord skal skal være et godt og attraktivt sted å bo og drive, og gjennom Business Index North (BIN) kan man vise sentrale politikere og beslutningstakere ulikhetene som er der, slik at man ikke tar beslutninger sentralt som går utover regionalt næringsliv eller bokvalitet.

Bullvåg viser blant annet til at man nordafor trenger mer og bedre samhandling -også over landegrensene, for å lykkes med gode samferdselsløsninger og et næringsliv som trenger spesialisert arbeidskraft og marked.

– Virkemiddelutviklingen foregår gjerne i sør, men er den tilpasset den nordlige landsdelen, spør han retorisk.
Russland kommer med

Mens årets utgave av BIN tar for seg befolkning, arbeidsmarked, samarbeid, energiproduksjon og innovasjon, skal neste års utgave se litt nærmere på næringslivet i nord.

Finansieringen av arbeidet kommer fra UD og Nordland Fylke, og det er allerede penger på plass til å utvide det geografiske området til å inkludere Nord-Russland, og hvis Bullvåg får sitt ønske oppfylt vil videre finansiering sørge for at også regionene i Nord-Amerika blir med.

Målet er at hele det sirkumpolare nord skal være med i Business Index North.

For selv om ulikhetene er påfallende er likhetene også påfallende: Grunnen til at det bor folk her er den store ressursrikdommen som finnes i nord.
Nordens batteri

I Norden er det Nordområdene som er kraftsenteret i energiproduksjon. Enorme mengder fornybar energi produseres gjennom både vind og vann.

Under bakken ligger enorme mineralressurser, og havet har vi såvidt bare begynt å nyttegjøre som ressurs. Mens vi i generasjoner har dyrket landjorda er dyrkingen av havet som produksjonsområde såvidt begynt. I tillegg kommer den enorme ressursen som fiskebestandene utgjør.

Alt ligger altså til rette for at nord skal bidra til å mette verden, skaffe lys i husan i sør, og eksportere kraftkrevende produkter og metaller.

Men kunnskapen om mulighetene er ikke alltid så stor, og for å få fram det mangfoldet av løsninger som skal til for å skape levebrød for folk er Business Index North en god start mener Bullvåg.
– Hva er det som mangler for å ta ut potensialet i nord?

– I noen tilfeller er det kombinasjonen av ressurser og kunnskap som mangler. Andre ganger ser vi at kunnskapen er på plass, ressursene likeså, men at det mangler investeringer eller muligheten til å nå ut til markedet. For eksempel nytter det lite å produsere et eksportrettet produkt hvis du mangler arbeidskraft eller infrastruktur som kan få produktet ut til markedet, sier han.


Sårbare på ulike områder

Og selv om likhetene er mange i nord, er det også store forskjeller. 
I Nord-Norge har man nærhet til kyst og hav som en stor fordel. Målt i produktverdi har man i Nord-Norge hatt en vekst de siste 10 årene på 80 prosent. Tilsvarende vekst i Nord-Sverige var på 40 prosent, og i Nord-Finland var den på 20 prosent.

Det gode resultatet for Nord-Norge skyldes blant annet at man har klart å skape betydelig ny virksomhet, mye av det basert på eksisterende ressurser, men også videreutvikling.
I Sverige har det vært mer ensidig, og enkelte deler av økonomien har fungert godt, mens andre deler har hatt nedgang.

Norge og Sverige har helt ulike typer sårbarhet, for mens fisk er hovedressursen i Norge er det mineraler og da jernmalm som tradisjonelt har vært driveren i Nord-Sverige.
I Finland er det teknologi som er hovedressursen, og regionen Nordre Österbotten har et bredt næringsliv som jobber med digital teknologi, helse- og kommunikasjonsteknologi.

Dette gjenspeiles også i tabellene som viser befolkningsutvikling, og kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet i nord.
Attraktivt for kvinner

I Nordre Österbotten har de større andel “kjønnsnøytrale” jobber, som har vært med på å gjøre regionen mer attraktiv for kvinner. Slike arbeidsmarkeder finnes bare enkelte steder i Norge og Sverige, sier Bullvåg. Han omtaler den finske regionen som “Nokialand”, et område hvor kulturen for å utvikle ny teknologi og patenter er god, noe som gjør at de ligger helt på utviklingstoppen i BIN-området.

– “Oljen” deres er de teknologirettighetene de besitter, og det at de har den kunnskapen som skal til for å skape slikt.



Hva er galt i nord?

Selve rapporten er nå kommet i en trykket utgave, men den er også tilgjengelig digitalt (på engelsk). For interesserte ligger det her en god kilde til kunnskap om livet nordpå. En kunnskap prosjektlederen håper folk vil ta et dypdykk i. 


For som han selv sier: 

– Hva er det som er galt når man ikke får folk til å bosette seg i nord?


Rapporten kommer med flere forslag til både politikere og næringsliv om hva som skal til, og Erlend Bullvåg har også etpar kjepphester: 

– Det er to ting som må til: Tilstrekkelig mengde utdannede folk med forståelse for hva som finnes her, kunnskap om dette, samt teknologi. Også må vi ha et balansert arbeidsmarked for menn og kvinner. Vi har gode og supre jobber i nord, men vi har for få av dem, slår han fast.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: