HRS-sjefen: - Øvelser som dette har allerede reddet liv

Søk- og redningsarbeid i Barentshavet er svært krevende. For å være best mulig rustet til å redde liv og miljø er norske og russiske aktører denne uken samlet i Kirkenes for å øve.  

Norge og Russland har nemlig en avtale om å bistå hverandre for å redde liv ved nødsituasjoner i Barentshavet. Men det er som kjent øvelse som må til for å bli mester, og for at bistand og samarbeid skal fungere på beste måte har partnerne siden 1995 møttes årlig for å øve. 

Avdelingsdirektør Bent-Ove Jamtli fra Hovedredningssentralen i Nord-Norge forteller at Kystverket også ble med på øvelsene fra 2006, som da ble en kombinert SAR-(search and rescue) og oljevernøvelse. 

- Øvelsen som foregår "live" har mange ressurser fra norsk og russisk Kystvakt, Luftforsvar og Kystverk, men begrensning i at vi kun rekker å øve søk- og redning til havs ytterst i Varangerfjorden, sier Jamtli. 



Reddet fra den sikre død

Han slår fast at disse årlige øvelsene har bidratt til å redde liv, ettersom det ved flere anledninger er sendt Sea King-helikopter til russisk område for å redde mennesker fra den sikre død. 

- Og dette har vi kunnet gjøre fordi vi gjennom disse årlige øvelsen er blitt trygge på at redningshelikopteret kan fly trygt og godt koordinert for å gjøre livreddende innsats også på russisk område, sier han. 

Jamtli trekker fram episoden da det russiske trelastskipet Victor Koryakin havarerte på Fiskerhalvøya i desember 2007. Norge ble bedt om å bistå fordi det var for dårlig vær i Murmansk til å kunne fly et russisk redningshelikopter derfra. 

- Sea Kingen på Banak ble sendt for å hjelpe, og reddet 12 russiske sjømenn i siste liten før skipet ble knust mot brenningene på Fiskerhalvøya i full storm, forteller Jamtli. 



Enormt mange aktører 

Men det er ikke bare Hovedredningssentralen som har en rolle når ulykken er ute. Både politik, helse, brann, Sivilforsvar, frivillige organisasjoner, rederier med mer, har en rolle, men får ikke vært med på liveøvelsen. Etatene har derfor begynt å gjennomføre en såkalt "tabletop", eller bordøvelse, i forbindelse med at man planlegger liveøvelsen. Denne uken er det altså både planlegging av neste øvelse, og bordøvelse med alle lokale aktører som er aktuelle ved en større ulykke i Barentshavet. 

- Russland deltar med en delegasjon fra de viktigste aktørene på russisk side, og ved denne typen øvelser får man drøftet langt flere problemstillinger enn ved liveøvelsen. For eksempel, på hvilke sykehus i Norge og Russland kan man fordele et høyt antall alvorlig skadde pasienter? 



Utfordringer i kø

Trafikken i nordområdene øker, både gjennom økt næringsaktivitet men også turisme, folk verden over ønsker å komme nordover for å oppleve Arktis. Scenariet under årets øvelse er brann ombord i et cruisefartøy ytterst i Varangerfjorden, i grenseområdet mellom Norge og Russland.

1084 personer fra 12 ulike nasjoner er ombord, og mens ingen av dem er alvorlig brannskadet, så er det 150 personer som har fått røykskader. For å gjøre situasjonen ekstra vanskelig har redningsaktørene fått vite at været er for dårlig til at det er forsvarlig å evakuere skipet over i flåter og livbåter..

- Aktuelle spørsmål som da dukker opp er for eksempel hvem koordinerer redningsaksjonen, HRS Nord-Norge, eller sjøredningssentralen i Murmansk? Hvilke redningsressurser er tilgjengelig på norsk og russisk side, og hva er responstiden deres? Hvor skal de mest alvorlig skadde evakueres, og hvordan organiseres mottaket på land? Og hvem har ansvaret for de ulike videre fasene, ytdyper Jamtli. 

Så, om det utenkelige skulle skje, har i hvert fall redningstjenesten allerede tenkt på hvordan de skal håndtere det.