Brønnøysund, Sør-Helgeland.
Foto: Wikimedia commons
Brønnøy er en av de kommunene som har vedtatt å utrede en flytting til Nord-Trøndelag. Totalt bor det drøyt 13.000 mennesker på Sør-Helgeland. Samtlige av de fem kommunene i regionen er kystkommuner. (Foto: Wikimedia commons)

Helgelendingene ser mot sør

Noen lefler med tanken om ett stort nordnorsk fylke, men det frister ikke politikerne på Sør-Helgeland som vurderer å bli trøndere. 

For samtidig som debatten om kommunesammenslåing går varmt i hele landsdelen ser de fem kommunene på Sør-Helgeland sørover. Kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega og Vevelstad har gjennom Sør-Helgeland regionråd vedtatt å utrede en flytting til Nord-Trøndelag. Det vil kunne gi innbyggerne et bedre tjenestetilbud på helse og samferdsel, men også mer nærhet til fylkeshovedstaden. Steinkjer er adskillig nærmere enn Bodø. 

– Vi er en ytterkant i Nordland og må se på mulighetene, sier sekretariatsleder Arnljot Arntsen i Sør-Helgeland Regionråd. 

Han forteller at det allerede er mye samarbeid sørover, spesielt fra Bindal, som ligger lengst sør. Det samarbeides både innen samferdsel, reiseliv og helse.

 

Lange avstander 

Helse er kanskje det aller viktigste stikkordet når Sør-Helgeland ser sørover. Regionen har lokalsykehuset sitt i Sandnessjøen, to ferjer og et godt stykke reise unna, mange bruker sykehuset i Namsos, som for mange blir litt nærmere.

Det er femti mil til regionsykehuset i Bodø, og nesten dobbelt så langt til Universitetssykehuset i Tromsø som innbyggerne sokner til. Det sier mye om avstandene i nord at de drøyt 13.000 innbyggerne bor nærmere Rikshospitalet enn UNN.

Det blir et bedre alternativ på alle måter å tilhøre St. Olavs hospital i Trondheim, som bare ligger drøye 30 mil unna.

 

Tromsø er for tungvint

– Det er langt å reise til Tromsø, ikke bare på sykehus, men også innen utdanning. Tromsø har ikke klart å dra folk fra denne regionen på det området. Det er dyrt å reise til Tromsø, og det tar for lang tid. Det er rett og slett for tungvint, oppsummerer Arntsen.

– Det høres ut som om det er få grunner til å forbli nordlending?

– Ja kanskje er det det, men det må vi utrede. Nå er vi i en prosess hvor vi søker penger til å finne ut av dette.

– Hva med den nordnorske identiteten, ser ikke Helgelendingene på seg selv som nordlendinger?

– Jo, identiteten er der og den er sterk. Vi må likevel se om tjenestetilbudet for innbyggerne kan bli bedre ved å vende oss sørover. Per i dag føler vi oss som en utkant, spesielt innen helse. Vi føler oss ikke hørt i sykehusdebatten og det provoserer politikerne her, sier han. 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.