Havari i vekstmotoren

Langsomt letter petroleumståka over Nordområdene. Nå kommer høsten. Et skarpt drag i lufta. Dag for dag blir sikten klarere, horisonten trer tydelig frem. Vi venter på neste kapittel i olje-eventyret. Skjer det noe snart? Seismikkskuddene dundrer over fiskebankene og boret går. Tomt. Tørt. Fra oljehovedstaden i Sørområdene rapporterer Stavanger Aftenblads erfarne penn presist: - Oljegliset har stivnet i nord.

Langsomt letter petroleumståka over Nordområdene. Nå kommer høsten. Et skarpt drag i lufta. Dag for dag blir sikten klarere, horisonten trer tydelig frem.  Vi venter på neste kapittel i olje-eventyret. Skjer det noe snart?  Seismikkskuddene dundrer over fiskebankene og boret går.  Tomt. Tørt.  Fra oljehovedstaden i Sørområdene rapporterer Stavanger Aftenblads erfarne penn presist: - Oljegliset har stivnet i nord. 

Vi lever ikke av spor etter hydrokarboner, rykter om ilandføring, tomme brønner og eventyrpolitikk her nord.  Hvor lenge er det mulig å holde forestillingen om Oljeeventyret levende uten olje? Hvor lenge skal nordområdepolitikkens innhold være å pumpe statlige milliarder inn i en tilnærmet resultatløs leting etter olje og gass i våre mest sårbare havområder, til fortrengsel for fiskeri, naturbasert reiseliv og til skade for miljøet?  

I Tromsø, Alta og Harstad er det hittil bare forventningene og boligmarkedet som er pumpet opp.  Folk har snart ikke råd å bo i husene sine lenger. Og nå kommer oppsigelsene. Plutselig ble det alvor.  

– Kanskje man skal begynne å ro fiske igjen? Det er helt tydelig at det kan bli kamp om arbeidsplassene her i byen i ei god stund framover, sa en av de 20 industriarbeiderne som nå mister jobben sin i leverandørfirmaet Aibel i Hammerfest til Finnmark Dagblad nylig.

Det er ingen dårlig ide.   

Norsk-Arktisk torsk fra Barentshavet er og blir «en del av løsninga» i en verden hvor klimaendringer truer den globale matvareproduksjonen samtidig som det blir flere munner å mette.   

Norsk-Arktisk gass fra Barentshavet blir aldri en del av klimaløsninga. Og dette er det ikke vi i miljøbevegelsen som dikterer.  Det er det globale energimarkedet som ikke vil betale for dyr «naturgass».  Utvinningskostnadene er for høye, utbyggingsløsningene for kompliserte.

Det hjelper lite at leverandørnettverket Petro Arctic nettopp kjørte frem lystige framtidsprognoser fra en årsgammel rapport de selv har bestilt og betalt. Oppsagte industriarbeidere lever ikke av innholdet i rapporten Petro Foresight 2030.  Arbeidsledige industriarbeidere deltar ikke på nordområdekonferansene. De har ikke råd.  Oljegliset har virkelig stivnet. Over 800 ansatte i leverandørindustrien har mistet jobben sin denne høsten, og flere skal det bli. Det er lite å glise av. Oljeeventyret er utsatt, heter det på konferansene nå.

I Lofoten og Vesterålen er ikke Oljeeventyret utsatt. Det er avlyst.  Fire av seks kommuner i Lofoten har endret standpunkt siden 2010 og sier i dag nei til å starte åpningsprosess etter petroleumsloven. En såkalt konsekvensutredning. 

For første gang på fem år står «Morgendagens Helter» uten lærlingplass.  I vår fikk mer enn 30 avgangselever på vg2 brønnteknikk landet over klar beskjed fra opplæringskontoret for oljerelaterte fag (OOF). Gode karakterer og lavt fravær til tross: Oljeselskapene er ikke stand til å by sine unge helter lærlingplass.

- Det går dessverre like fort ned som opp, forklarte lederen  i OOF, til nettstedet Offshore.no i juni.  

Reklamekampanjen Morgendagens Helter går imidlertid videre som en del av Statoils propagandamaskineri. Reklamebransjens fagtidsskrift, Kampanje, anslår markedsføringsavtalen med Statoil til en kontraktsverdi på mellom 50 og 70 millioner kroner. Med slike summer i omløp blir et trettitall ungdommer uten lærlingplass en parentes i Olje-eventyret. Hvis de er heldige når de fram med et oppslag i lokalavisa og ferdig med det.   

Vår egen nordnorske oljemygg, North Energy fra Alta, har hittil brukt en og en halv milliard kroner på ingenting. De har ikke omsatt en dråpe olje i markedet og har heller ikke funn som indikerer at de noen gang vil komme i produksjon. Videresalg av en liten andel i et gassfunn er alt. Norvargfeltet er forlatt og lisensen levert tilbake til oljedirektoratet. For lite og for dyrt. 

North Energy har ikke skapt en eneste arbeidsplass på den naturresursen de baserer sine operasjoner på.  Statlige subsidier av letevirksomheten, gunstige avskrivningsordninger og tålmodige investorer holder festen i toppetasjen i gang. Der er det millionbonuser og gratis påfyll enn så lenge.      

Spørsmålet er hvor lenge velgerne og det øvrige næringsliv i nord som også trenger politisk støtte aksepterer at våre folkevalgte mingler formålsløst rundt på påkostede nordområdekonferanser og lar seg pleie av lokale petroklynger og multinasjonal oljeindustri. 

Nordområdene er ikke oljeområdene. Nordområdene er et nytt navn på en urgammel geografi hvor folk lever og har levd. Gode liv.  Nordområdene er som begrep en dekonstruksjon av et bærekraftig samfunn. Vi omstilles. Vi omstilles fra å være et tyngdepunkt i verdens matvareproduksjon basert på ressurser fra et levende Barentshav og industri bygd på fornybar vannkraft over til fossilsamfunnet som verden nå er på full fart vekk fra.

Den petroleumsdunstende Nordområdepolitikken gjør oss mindre, den sliter av røttene våre og gjør det vi ellers driver med ulønnsomt. Nordområdepolitikken er i praksis nykolonisering med virkemidler fra ei gammel lærebok i provinspolitikk.

Hvem vil vel bo i en petroleumsprovins? Et oppblåst pendlersamfunn hvor steinrike direktører eier definisjonsmakta og peker ut retninga for et lydhørt politikerkorps.  Petropopulisme fundert på statlige milliardsubsidier i jakten på olje og gass.   

Vi som hører til her drar ingen steder. Vi var her lenge før nordområdekonferansene, pendlerne, brakkeriggene, oljemessene, flyplassreklamene, festivalsponsorene og petroleumspolitikerne. Vi er her ennå. Og vi tror ikke på eventyr.

Leve Havet!     

Nøkkelord