Hammerfest blir det nye Singapore

-Våre sikkerhetspolitiske utfordringer ligger i nordområdene – resten er politiarbeid, hevder Stein Ørnhøi.

-Det ligger et enormt konfliktpotensial rett utenfor stuedøra vår, mens den norske marinen seiler i varmt vann i Middelhavet og andre fjerne farvann. Det liker tidligere stortingsrepresentant Stein Ørnhøi (SV) svært dårlig.

Feil fokus

Den gamle SV’eren var medlem av Stoltenbergregjeringens sikkerhetspolitiske utvalg – et utvalg som ga råd til utenriksministeren og resten av regjeringen om sikkerhetspolitikk i bred forstand. Ørnhøi er ikke i tvil om at norsk sikkerhetspolitisk fokus er feil.

-I løpet av de neste 15 til 20 årene vil vi se et helt nytt makropolitisk verdenskart, et kart som ikke minst handler om seilingsleder for verdenshandelen.

Utfordringene er i nord

Med Nord-Østpassasjen åpen for seiling - ikke hele året, men i deler av det – kan vi oppleve at bortimot 50 prosent av skipstransporten mellom Asia, Europa og de nordlige og østlige delene av Amerika passerer rett utenfor fjæresteinene våre.

Det er dette som er Norges sikkerhetspolitiske utfordringer, i nordområdene – resten er politiarbeid, hevder Stein Ørnhøi, og peker på at kineserne tydeligvis har forstått dette for lenge siden:

Hammerfest – et nytt Singapore

-Kina bygger svære isbrytere, ikke fordi de har så mye is innenfor eget territorialfarvann, men fordi de er svært opptatt av sjøveien til Europa. Der Malakkastredet er viktigst i dag vil vi oppleve at Hammerfest kan bli det «nye Singapore».

Den tidligere Stortingsrepresentanten synes det er ganske alvorlig at Norge flytter sine militære styrker sørover når utfordringene ligger i nord.

Marine i varmt vann

-Den norske marinen seiler i varmt vann, ubåtflåten har knapt seilingstid nord for Trondheim, nedleggelsen av Olavsvern i Tromsø (avgjort i Stortinget i 2009) var helt vanvittig. Og det er for så vidt greit å diskutere hva slags kampfly vi skal ha, men å plassere dem på Ørlandet er absurd.

Det er, ifølge Stein Ørnhøi, amerikanske interesser som dirigerer den norske sikkerhetspolitikken. Denne «out of area»-strategien har jo, gang på gang, vist seg å være nærmest ubrukelig. Allerede under arbeid med Forsvarskommisjonen av 1990 påpekte norske politikere, godt ute til høyre, at vi jo ikke kan garantere for sikkerheten til f.eks. de baltiske landene.

Enormt konfliktpotensial

Ørnhøi viser også til en artikkel forskeren Øyvind Østerud nylig skrev i Aftenposten under vignetten «Uviten». 

-Vi har jo alltid fulgt etter USA, og nå er det kampen mot terror som definerer den norske forsvarsinnsatsen, og dette i en tid da vi er mer utsatt enn noensinne utenfor egen stuedør. Når så mye av verdenshandelen seiler rett forbi her, blir konfliktpotensialet enormt.

Ingen russisk trussel

Nordtyske havnebyer kan ende opp som importhavner for Kina, Japan og Korea – det er helt vanvittig om vi ikke forstår at dette skaper store utfordringer.

-Utgjør ikke den militære oppbyggingen russerne nå gjennomfører i nord en trussel?

-Jeg vil for det første ikke bruke ordet trussel, heller sikkerhetspolitiske utfordringer. Og det er ikke Russlands militæroppbygging som skaper disse.

Tanketom Russlandsanalyse

Måten vesten forstår Russland på er totalt meningsløs og tanketom. Når vestlige ledere er så dumme at de sammenligner Putin med Hitler så er det jo innlysende at folk i Russland flokker seg om Putin. En slik sammenligning er også hinsides enhver fornuft.

Nei, sier Ørnhøi – Russland var en trussel under Jeltsin, med den påtagelige ustabiliteten som var da. Da begikk jo russiske generaler selvmord på grunn av kaos og fortvilelse. Russland under Putin er forutsigelig.

En gjenreising

Det jeg ser er gjenreising av det gamle, stolte, Russiske riket, og Russland spiser ikke Vest-Europa.

-Hva når utenriksminister Sergei Lavrov sier at NATO bør holde seg ute av nordområdene, samtidig som russerne selv er massivt til stede?

-Det er det ikke opp til Lavrov å avgjøre, men jeg mener det hadde vært klokt om NATO kom frem til den samme konklusjonen uten at Lavrov la seg bort i det, sier SV-veteranen.

USA overraskende lite til stede

-USA skal overta ledelsen av Arktisk råd i 2015. Hvilke ambisjoner tror du at de da har?

-Det vet jeg jo ikke, men jeg mener at hvis de er kloke, så er de litt forsiktige under sitt formannskap. Så kan de heller være tøffe i kravene når en av deres gode NATO-venner sitter i ledelsen. Dette er bare et resonnement ut fra hvordan jeg ser verden.

Når det gjelder den amerikanske tilstedeværelsen i de arktiske områdene er Ørnhøi overrasket over at USA ikke er mer til stede enn det tilfellet er.

Men kommer sterkere nå?

Jeg er ikke overbevist om at USA helt har tatt inn over seg det nye verdenskartet, men tradisjonelt har jo deres aktivitet i nord vært en speiling av russerens aktivitet på Kola-halvøya og i de nordlige områdene. Det som skjer der nå kan bidra til å bringe amerikanerne sterkere tilbake.

USA var jo, for en del år siden, veldig opptatt av russernes oppbygging av store omlastingshavner i Nord-Sibir den gang russerne trodde det ikke ville være mulig å seile nord om de Nord-Sibirske øyene. Da så jo de for seg at de skulle kunne kontrollere hele trafikkleden.

Ulik «Russerskrekk»

Etter at issmeltingen har gått så mye fortere har jo disse planene måttet revideres, man kan seile nord for disse øyene.

Du skal også huske på, sier Ørnhøi, -at «russerskrekken» i USA har en helt annen bakgrunn enn den tilsvarende i Europa. Amerikanerne frykter russerne på grunn av «den kommunistiske fare» og på grunn av konkurransen om supermaktposisjonene.

Europa, på sin side, nærer en slags frykt for Russlands ekspansjon, selv om det ikke finnes historiske holdepunkter for dette. Snarere tvert imot – det er Vest-Europa som gang på gang har trengt langt inn på russisk jord, påpeker Ørnhøi.

Et rasjonelt «Midtens rike»

-Apropos kommunistfrykt – Kina viser, som du har nevnt, stor interesse også for det som skjer i nord?

-Det er, slik jeg ser det, grunnleggende rasjonelt, og et ledd i det som synes å være en langsiktig og fornuftig strategi – for Kina. Husk at landet har sikret seg nærmest full kontroll over halve Afrika, uten å løsne et eneste skudd.

Kina, sier Stein Ørnhøi, -har alltid sett seg selv som «Midtens rike», et naturgitt verdenssenter. De vet hva de holder på med, og de plages jo ikke nevneverdig av at det skal holdes demokratiske valg hvert annet eller fjerde år. Det forenkler jo saken en del for dem, for å si det forsiktig.