- Gjensidig mistillit kan gi en snøballeffekt

- Konsekvensene av økende og gjensidig mistillit er økende spenning og militært nærvær langs grensene i Russland og europeiske land.

Click here for English version.

Det sier Ekatarina Klimenko ved Fredsforskningsinstituttet (SIPRI) i Stockholm, Sverige.

Klimenko, som er spesialist konflikt og fredsskaping i Kaukasus, er redd denne økende spenningen kan skape i ulykker.

- Den økende spenningen vi ser har også konsekvenser på områder der samarbeid mellom Russland og vesten er avgjørende viktig for å opprettholde fred og stabilitet, sier hun til High North News.

Spørsmålet forskerne svarer på er enkelt, men ikke like enkelt å svare på; nemlig det hypotetiske: – «Hvis vi styrer mot en ny kald krig, hva vil konsekvensene være?»

Langvarig periode

- Jeg tror ikke vi går i retning av en ny kald krig, men jeg tror vesten må forberede seg på en lang periode med et utfordrende samarbeidsklima overfor Russland, sier Tom Røseth, forsker ved Norsk institutt for forsvarsstudier.

- Jeg har tidligere nevnt utviklingen i Ukraina som et viktig element for den negative tendensen, og vil også understreke betydningen av såkalte Sino-Russiske forhold. (Den Sino-Russiske grensen går i området mellom Russland og Nord-Kina, red. anm.)

Dersom USA forbedrer sitt forhold til Kina vil Russland stå mer isolert i opposisjon til vesten, noe som vil gjøre Moskva mer kompromissvennlig. Og selvsagt omvendt: Hvis Kinas forhold til USA blir verre eller vanskeligere, vil Russland føle at de har ryggen fri, og dermed en sterkere posisjon vis-a-vis Europa, sier Tom Røseth.

Han understreker også at interne forhold i Russland, som økonomisk stagnasjon, politisk stabilitet og nasjonalisme, selvsagt spiller en vesentlig rolle i utformingen av russisk politikk overfor vesten.

Når det gjelder nordområdene spesielt tror Røseth at de etablerte samarbeidsorganene, og de bilaterale forholdene, er såpass sterke og godt utviklet at man klarer å holde Arktis utenfor andre konfliktområder, mye likt det vi så under den kalde krigen.

- Likevel vil jeg tro at klimaet i arbeidet med arktiske saker og i nordområdesamarbeidet vil endres dersom forholdet mellom Russland og vesten fortsetter å forverres. Den tillitsfulle tonen mellom partene svekkes, militære hensyn vil bli tillagt mer vekt, noe som igjen kan hindre økonomisk utvikling og arktisk optimisme.

I verste fall kan man se for seg at samarbeidet i nordområdene krymper inn til bare å omfatte helt pragmatiske og praktiske forhold, men foreløpig ser effekten av sanksjonene ut til å være liten i de arktiske områdene. Utviklingen fremover vil avsløre hvor robuste disse arktiske institusjonene og det bilaterale rammeverket vi har med Russland er, avslutter Tom Røseth.

Svært usannsynlig

Sjefen for den danske versjonen av Forsvarets høgskole, kontreadmiral Nils Christian Wang, sier seg enig med både Klimenko og Røseth:

- Et nytt kald-krigsscenario er svært usannsynlig. Ikke minst fordi Russland er helt avhengig av internasjonalt, vestlig, samarbeid for å utnytte det kommersielle potensialet i nordområdene, sier Wang.

- Men hvis krisen mellom vesten og Russland skulle utvikle seg i den retningen, så vil selvsagt konfrontasjonslinjene være grenseområdene mellom vesten og Russland.

I nordområdene vil det bety grensen mellom Norge og Russland, og havområdene mellom Norge, Island og Grønland vil igjen bli transittruten for russiske skip og fly.

I et slikt scenario vil Arktis bli et NATO-artikkel V område, med militære konsentrasjoner på begge sider, og Island vil igjen få en viktig basefunksjon for USA og NATO, sier Wang – som gjentar at han tror dette scenariet er usannsynlig.

Følg vår artikkelserie om det nye nord, meld deg på vårt nyhetsbrev:

Serien Det nye nord er laget av: 

Hege Eilertsen
Arne Finne 
Linda Storholm
Arne O. Holm
Andreas Raspotnik 
Andreas Østhagen
Berit Enge