Sandberg: - Gammelt nytt at EU vil stoppe norsk hvalfangst

Parlamentet mener EU bør stoppe transport av hvalfangst via unionens havner, og henviser til at det tross for et internasjonalt forbud – drepes mer enn 13 000 hval i Norge.

- Dette har ikke noen direkte virkninger for Norge. Det er intet nytt i at en rekke land, og herunder også EU, gjennom mange år har kritisert den norske hvalfangsten, sier fiskeriminister Per Sandberg til High North News.

Svekket omdømme

I en pressemelding fra EU heter det at Norge må stoppe all hvalfangst. I følge konstituert direktør Torjus Kleiven Kandal i Nord-Norges Europakontor er dette er en såkalt ikke-bindende resolusjon som oppfordrer blant annet Norge til å opphøre all form for kommersiell hvalfangst, og ber Europakommisjonen om å hindre norsk hvalkjøtteksport fra å kunne passere gjennom EUs havner. 

- Vi har jobbet med denne saken. Mens Norge ser på fangst av vågehval som en bærekraftig måte å høste av naturressursene på, er det mange politikere i Europaparlamentet som ser på dette som en dyrevernssak, sier Kandal.

Kandal ser ikke for seg at dette vil påvirke norsk hvalfangst direkte.

- Likevel det kan være med å svekke omdømmet vårt, sier han.

Når det gjelder transitt av hvalprodukter gjennom EU-havner mener Kandal at dette sees i sammenheng med regelverket for internasjonal handel.

- Norsk hvalfangst er fullt lovlig, og derfor blir det nok vanskelig å hindre kjøttet i å gå via steder også i EU, sier han. 

Riktig å fange hval

I følge NTB er fiskeriministeren skuffet over at det nok en gang gjøres forsøk på å befeste myter om at norsk hvalfangst ikke er lovlig eller bærekraftig.

- Norge mener at det er riktig å fange vågehval, som er en bestand i god forfatning og som vi beskatter innenfor bærekraftige rammer, sier Sandberg.

Han viser til at moratorium-vedtaket fra 1982 om stans av all hvalfangst, ikke er basert på vitenskap slik hvalfangstkonvensjonen krever. Norge protesterte mot vedtaket og sa seg ikke bundet av forbud.

- Det må være opp til det enkelte land å bestemme hvordan man vil nytte sine naturressurser. Kritikken har altså ikke grunnlag i faktiske forhold om bestandens størrelse, sier Sandberg.

FAKTA OM NORSK HVALFANGST:

• Hvalfangst har foregått langs kysten av Norge og i Nordøst-Atlanteren av norske fangstfolk i flere hundreår. På 1900-talet deltok norske hvalrederi også i storstilt fangst på større hval i Sørishavet. Denne fangsten ble stoppet, da hvalbestandene stod på randen av utrydding.
• Vågehvalfangst langs Norskekysten blir nevnt i skriftlige kilder allerede på 800-talet, fangst med harpun var vanlig på 1200-talet. Motoriseringa av fiskeflåten i 1920-årene ga støyten til den moderne vågehvalfangsten.
• Medlemmene av IWC (Den internasjonale hvalfangstkommisjonen) stemte i 1982 for å innføre totalforbud for all kommersiell hvalfangst.
• Norge reserverte seg, og har siden 1993 drevet kommersiell fangst av vågehval, selv om Norge er medlem av IWC.
• Norge har satt en egen kvote for vågehval innenfor forsvarlige bærekraftige rammer.
• I 2016 var kvoten på 880 dyr.
• Norge, Island og Japan er de eneste nasjonene i verden som driver med kommersiell hvalfangst.
• I 2008 var bestanden av vågehval i det nordøstlige Atlanterhavet regnet til 103.000 dyr.
• Hvalfangstsesongen begynner 1. april og slutter 31. august.
• Hvalskuta er en vanlig fiskeskøyte rigga for hvalfangst, med et mannskap på 3–8 personer. Vågehvalfangst går som regel til ved at båten enten legger seg til ro og vanter på at hvalen skal komme på skuddhold, eller bli manøvrert mot stedet den er ventet å komme til overflata neste gong. Det ble i sin tid reist kritikk mot avlivingsmetodene, og det er lagt ned et stort arbeid med å forbedre de slik at dyret dør raskest mulig.
• Metodene i norsk vågehvalfangst er i dag fullt på høyde med de som blir brukte i annen storviltjakt. Det gjelder både hvor raskt døden inntreffer og hvor mange dyr som blir skadeskutt.
• Foreløpige resultat indikerer at rundt 80 prosent av dyrene mister bevisstheten eller dør momentant. Vel ti prosent overlever det første skuddet og må avlives med omskudd eller med rifleskudd. Det blir fremdeles arbeidet med å redusere denne delen. Hvert år, før fangsten begynner, må alle skyttere gjennomgå et kurs der skyting og avliving er et sentralt tema. I tillegg er det obligatoriske skyteprøver med både harpunkanon og rifle.

(Kilde: Wikipedia, NRK/NTB)