Jarle Forbord, daglig leder i Norsk-russisk handelskammer.
Foto: NRCC
Jarle Forbord, daglig leder i Norsk-russisk handelskammer, håper det ikke blir ytterligere sanksjoner mellom Norge og Russland. (Foto: NRCC)

Frykter tilspissing kan få norske bedrifter til å droppe Russland

– Vi får håpe de pågående konflikter kan løses raskt, slik at ikke Russland blir sett på som et altfor komplisert marked å drive handel med, sier Jarle Forbord, daglig leder i Norsk-russisk handelskammer.

I et «worst case»-scenario frykter han en smitteeffekt, ved at flere norske bedrifter kan gå lei og ikke vil vende tilbake til det russiske markedet.
 
– Alle ønsker jo egentlig at Russland ikke isoleres fra omverdenen, oppsummerer Forbord når High North News snakker med han på telefon.

De siste tjue årene har forholdet mellom Norge og Russland i hovedsak vært godt. Etter Russlands ulovlige anneksjon av Krim og Sevastopol – og destabilisering i Øst-Ukraina – er imidlertid situasjonen snudd på hodet.

Etter at EU for en drøy måned siden vedtok nye straffetiltak mot Russland, som den norske regjeringen har sluttet opp om, har Russlands president Vladimir Putin innført importforbud av blant annet fisk, kjøtt, og melkeprodukter.

Ikke siden den kalde krigens slutt har det politiske klimaet mellom Norge og Russland vært kjøligere.

 

Frykter smitteeffekt

– For oss som handelskammer er jo et hvert inngrep i handelen negativt, men vi retter oss jo selvfølgelig etter sanksjonene. Den mest umiddelbare konsekvensen vi har sett så langt er selvsagt for sjømateksportørene, for de har jo de siste tjue årene utgjort 70-80 prosent av den direkte norske eksporten til Russland, sier Jarle Forbord som leder den bransjeuavhengige næringsforeningen Norsk-russisk handelskammer (NRHK).

Han understreker at sanksjonene og importforbudet er midlertidig, og velger å håpe på en politisk løsning.

– Det vi heller frykter er selvfølgelig smitteeffekt, dersom sanksjonene blir langvarige. Det samme med importforbudet – eller embargoen – fra russisk side, sier han.

– Sjømateksportørene må jo finne nye markeder, og vi har jo hatt problemer før – i 2006 – med diverse sanitærkontroller og embargo.  Det er jo en fare for at noen kan gå lei og ikke vil ønske å vende tilbake til det russiske markedet. Så smitteeffekten – over at alt som har med Russland å gjøre er negativt – den er betydelig tilstede, sier han.

–  Men vi har ikke hatt noen utmeldelser eller oppsigelser så langt, legger han til.

 

Fortsatt mye som er tillatt

NRHK har i dag rundt 140 medlemmer, både norske og russiske. Styret er også sammensatt av både nordmenn og russere.

– Vi holder på, og i utgangspunktet er jo alt som ikke er sanksjonert tillatt, oppsummerer Forbord.

– Men for meg som har vært med siden i 1982, både på norsk-sovjetisk og norsk-russisk samhandel, er det sørgelig å se at det blir lagt ned importforbud på fisk og sjømat, innrømmer han.

NRHK-lederen forteller blant annet om hvordan det i 1992 ble lagt til rette for en betydelig markedsaktivitet i det unge Russland, og i de nye uavhengige statene.

– Dette var jo begynnelsen på en betydelig eksport av norsk sild og makrell, minnes han, og forteller om hvor mye norsk sild betydde for den russiske befolkningen den gang, også næringspolitisk. 

– Etter hvert som kjøpekraften tok seg opp kom også norsk laks inn på det russiske markedet. Fiskerisamarbeidet økte, og etter hvert ønsket også russerne å kjøpe norsk oppdrettsteknologi, forteller han.

 

Mange programmer – høy aktivitet

Hva dagens situasjon gjelder, er Forbord glad den norske regjeringen har innført ekstratiltak for å hjelpe den norske havbruksnæringen å dempe konsekvensene av importstoppen til Russland.

– Nå så vi jo at det kom snarlig unntak for smolt, og det er jo bra. Men det er jo slik som Norges sjømatråd understreker; Det er ikke andre sjømatprodusenter i Russland som er konkurrenter til norsk sjømat i Russland. Det er jo lokale, russiske produsenter av kjøtt, fordi russisk sjømatkonsum er betydelig lavere enn hos oss i Norge, sier Forbord.

Ellers er aktiviteten ved handelskammeret høy om dagen.

– Vi driver våre tiltak i henhold til våre programmer, og de har aldri vært så omfattende som de har vært i løpet av de siste årene, sier Forbord.

Blant annet startet Norsk-russisk handelskammer i fjor opp med et program de kaller Ungt Entreprenørskap.

– Det er et trettitalls norske, unge entreprenører – og et nittitalls russiske – som møtes tre ganger i løpet av en periode på fire, fem måneder. Her skal de lære blant annet om entreprenørskap, og de respektive markeder og samfunn, sier han.

– Dette er meget nyttig, for det handler om fakta om forretningsmuligheter i våre nære markedsområder, og med den kommende generasjons norske og russiske bedriftsaktører som aktive deltagere, legger han til.

I fjor var både Statoil, Sparebanken Nord-Norge og Rolls-Royce Marine i Ålesund inne som programpartnere.

Som bilateralt handelskammer bistår NRHK også russiske medlemsforetak som ønsker seg inn på det norske markedet, og her er flere nye initiativer på gang, opplyser Forbord.


“Matchmaking” for bedrifter

– I tillegg fikk vi fra Utenriksdepartementet i fjor et tilsagn på en forsert «business to business»-utvikling. “Matchmaking”, med andre ord. Der kobler vi russiske og norske bedrifter, og sammen bringer vi samtaler og samarbeid frem til en MOU, eller en «Memorandum of Understanding», forteller han.

I høst er et nytt entreprenørskapsprogram på gang, og dette berøres ikke av sanksjonene, forteller Forbord.

De siste tre årene har Norsk- russisk handelskammer også fått finansiering fra Utenriksdepartementet, til å arrangere kvartalsvise nettverksmøter for norsk og russisk industri, i Murmansk og St.Petersburg.

– Nå i sommer har vi undertegnet en programavtale med Utenriksdepartementet om å fortsette disse nettverksmøtene de neste tre årene. Vi skal også realisere et par Russlands-seminarer i det regionale Sør-Norge, om forretningsmulighetene i det nordvestlige distrikt i Russland. Altså fra Kaliningrad og nordøstover,  fortsetter han.

 

Satser mer på reiseliv

Reiseliv er et annet satsingsområde NRHK mener har et uutnyttet potensiale i nord,  og i disse dager er handelskammeret derfor i gang med å forberede et treårig reiselivsprosjekt mellom Murmansk, Arkhangelsk og Norge.

– Det handler om å kompetanseheve hverandre, og lære om hverandres produkter. Vi vil bidra til å bringe sørnorske turoperatører til å se mot det nord-russiske markedet. Men vi skal også jobbe andre veien, med å bringe russiske turister til destinasjoner i Nord-Norge, sier Forbord.

– Reiseliv er jo viktig i all kommunikasjon, sier han, før han føyer til at kammeret også har et medlem som er i ferd med å bygge en «Russian Village» i Lofoten.

I en situasjon med politiske utfordringer og handelsrestriksjoner fremhever NRHK-lederen viktigheten av å opprettholde forretningsnettverk:

– Det er dette som er handelskammerets kjerneaktivitet. Mange av våre tiltak er relatert til Barentsregionen. Vi har et langsiktig perspektiv i vår utvikling av de bilaterale næringsrelasjonene, og vi fortsetter i henhold til våre planer, sier han.

Den siste uken har konflikten i Øst-Ukraina kommet mer og mer ut av kontroll, og i forkant av NATO-toppmøtet torsdag beskrives NATOs forhold til Russland som iskaldt.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.