Frihet og fleksibilitet, Aspaker fjerner flere plikter i fiskeriene

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker vil fjerne flere av pliktene innenfor fiskerinæringen. Økt verdiskaping og større fleksibiltet er stikkord i sjømatindustrimeldingen, som ble lagt frem i Tromsø i dag, fredag 13. november. (Foto: NFD).
Regjeringen foreslår å regionalisere leveringsplikten, fjerne bearbeidingsplikten og sette ned en kommisjon med sikte på å avvikle aktivitetsplikten.

 

Regjeringen foreslår å regionalisere leveringsplikten, fjerne bearbeidingsplikten og sette ned en kommisjon med sikte på å avvikle aktivitetsplikten.

Det er de viktigste og mest konkrete tiltakene i «sjømatindustrimeldingen» som fiskeriminister Elisabeth Aspaker la fram i Tromsø i dag, fredag den 13.

– Pliktene i sin nåværende form har utspilt sin rolle.  Både industriens og fiskeflåtens organisasjoner er klare på at dagens system ikke fungerer. Skal vi øke lønnsomheten i sjømatindustrien, kan vi ikke foreskrive mer av den medisinen som ikke lenger virker, sier fiskeriministeren.  

Økt konkurransekraft

Bedring av fiskeindustriens konkurranseevne og konkurransekraft er det helt overordnede målet med Regjeringens melding. For å kunne oppnå det målet understreker Aspaker tre hovedfaktorer, nemlig; økt kvalitet, jevnere råstofftilgang og bedre utnyttelse av hele fisken.

Og over det hele ligger forskningen og innovasjonen.

-Økt forskning og økt innovasjon er helt avgjørende for økt lønnsomhet, understreket Elisabeth Aspaker, og påpekte at all forskning må munne ut i ny aktivitet og nye arbeidsplasser i denne sammenhengen.

Helhetlig syn

Fiskeriministeren vil at man ser på hele verdikjeden – i sammenheng.

-Det er ikke lenger slik at vi må se på flåten på den ene siden og industrien på den andre. Dette henger sammen, og da må vi legge til rette for at det kan henge sammen ved å fjerne hindringer som ikke lenger fyller de formål de var tenkt å gjøre.

Vi må jevne ut sesongene og vi må øke andelen av restråstoff som utnyttes.

6 trålere får produsere

Regjeringen vil oppheve forbudet mot ombordproduksjon for torsketrålene, men ikke for de trålerne som har leveringsplikt. I praksis vil det si at seks trålere nå får anledning til ombordproduksjon.

Leveringsplikten blir på sett og vis beholdt, men myket opp i Regjeringens nye melding. Aspaker vil at plikten ikke lenger skal være knyttet til spesifikke mottak, men til regioner. I Nord-Norge innebærer forslaget tre regioner, definert etter fylkesgrensene.

-Det betyr at dersom primær leveringsplikt i dag er til Båtsfjord, vil den bli endret til Finnmark. Det legges til rette for at råstoff kan gå til den bedriften i regionen som har best forutsetning for å nyttiggjøre seg råstoffet, sier Aspaker.

Fjerne bearbeidingsplikt

Regjeringen vil fjerne hele bearbeidingsplikten, men understreker at den ikke ønsker mindre bearbeiding av råstoff innenlands.

-Den tiden er forbi da myndighetene bestemmer hvilken produksjon en bedrift skal ha. Hva som er mest lønnsomt og gir høyest verdiskaping, vet bedriftene mye bedre selv. Vi er ikke mot bearbeiding, vi mener at mer burde bearbeides, men dagens plikt hindrer dette, mener Elisabeth Aspaker, og vil fjerne hele ordningen.

Aktivitetsplikten utredes videre

I meldingen beskrives aktivitetsplikten som et distriktspolitisk virkemiddel, og dersom denne avvikles, må lokalsamfunnene få kompensert for det.

-Jeg foreslår å opprette en kommisjon som skal se på alle sider ved aktivitetsplikten med sikte på å avvikle den. Jeg ønsker å finne løsninger som gagner både bedriftene og lokalsamfunnene bedre enn dagens system, sa Aspaker da hun la frem meldingen.

Salgslagene opprettholdes, men..

Regjeringen har tidligere sagt at den vil at fiskernes eierskap til salgslagene skal opprettholdes, men sjømatmeldingen åpner likevel for noen endringer i fiskesalgslagsloven.

Endringene består i å fjerne salgslagenes rett til endelig fastsettelse av minstepris, gi økt frihet i verdikjeden til at kjøper og selger selv kan velge omsetningsformer og tydeliggjøre fiskesalgslagenes ansvar når det gjelder å sikre balanse av forretningsvilkårene.

-I sum vil dette bidra til at vi får en mer balansert markedsplass for villfisk. Aktørene i verdikjeden får økt valgfrihet. De må i felleskap finne løsninger når det gjelder pris og omsetningsform, uttaler fiskeriministeren.

-Riktig retning, men forsiktige skritt

-Statsråden har gode visjoner som vi deler. Meldingen representerer forsiktige skritt i riktig retning, sier direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Det var spenning i hele fiskerinæringen da fiskeriminister Elisabeth Aspaker i dag la frem meldingen om sjømatindustrien «En konkurransedyktig sjømatindustri» 

Positiv melding

Administrerende direktør i Sjømat Norge AS, Geir Ove Ystmark. Karakteriserer meldingen som positiv, og med fornuftige endringer i fiskesalgslagsloven.

-Det å styrke den fangstbaserte sjømatnæringen er absolutt fornuftig, sier Ystmark til High North News. Han er imidlertid ikke like begeistret for det han kaller «fredningen av deltagerloven».

Savner likeverd

-Vi savner at det blir mer likeverdighet i investeringsordningene mellom flåtedelen og bearbeidingsanleggene, sier Ystmark, som altså likevel mener meldingen peker i riktig retning, om enn ikke raskt nok.

-Vi skal nå gå i dialog både med partiene på Stortinget og med Norges Fiskarlag. Selv om vi har ulike oppfatninger i enkelte saker er det mer som samler oss enn som skiller oss. Vi må få næringen samlet til å jobbe for en god utvikling, sier Geir Ove Ystmark.

Tilpasses lokale forhold

Ystmark har utdypet sitt syn tidligere, i et intervju med High North News, og blant annet tatt til orde for at eierskap bør tilpasses lokale forhold.  

-Hvorfor skal ikke den lokale mottaksbedriften kunne være medeier, eller heleier av fiskekvoter, og dermed sikre seg forutsigbar tilgang til råstoff som er en viktig forutsetning for hele lokalsamfunnet, spurte han blant annet. Hele intervjuet med Geir Ove Ystmark kan du lese her. 

Nøkkelord