– Forutsigbarhet viktigere for fiskerinæringen enn pliktene
- Pliktsystemet er ikke et stort problem for fiskerinæringen, men ved å fjerne dde ulike pliktene korrigerer man for at de ikke fungerer slik intensjonen var, sier generalsekretær Otto Gregussen i Norges Fiskarlag. (Foto: Arne F. Finne).

– Forutsigbarhet viktigere for fiskerinæringen enn pliktene


– Pliktdebatten er litt en skinndiskusjon. Vi må ha stabilitet og forutsigbarhet for fiskeflåten – det er det viktige, sier Otto Gregussen.

– Hvorvidt man gjør noe med pliktene eller ikke, vil ha betydning for noen få samfunn – som i dag har en befolkning og en industri som er avhengig av pliktkvotene.

Det sier generalsekretær Otto Gregussen i Norges Fiskarlag til High North News i forbindelse med den pågående debatten om en del torsketråleres leverings-, tilbuds- og bearbeidingsplikt.

– Debatten er imidlertid også en erkjennelse, hos alle som diskuterer dette, at det er ikke så enkelt som det var tidligere, og at alle kan ikke produsere de samme produktene hele tiden.

Ikke bare “fiskepinner”

Hvis vi går tilbake til da pliktene ble innført – da skulle vi produsere frossen filetblokk av all hvitfisken, og så skulle alle spise dette som «fiskepinner». Men sånn er jo ikke virkeligheten lenger. Med andre ord – du løser ikke noe stort problem for Nord-Norge ved å fjerne disse pliktene, men du korrigerer for at det ikke fungerer slik intensjonen var – i sin tid, understreker generalsekretæren i fiskarlaget.

– Og husk at når du fjerner en forpliktelse fra en konsesjon, så får konsesjonen en annen verdi enn da den hadde denne forpliktelsen. Det må man kompensere for, og den enkleste måten å kompensere for det på er å si at da må du betale for lettelsen.

Lokalsamfunnene må kompenseres

Det andre som må korrigeres for er de samfunnene som blir rammet. Fra fiskerlagets side har vi sagt at det kan også kompenseres eller korrigeres med penger – at disse samfunnene får penger i en størrelsesorden som muliggjør omstilling som igjen kan løse de problemene som oppstår.

Regjeringen foreslår at pliktene skal avvikles og noe skal kompenseres med penger, og noe ved trekk i kvotene. Og så kommer Arbeiderpartiet og går inn for en innskjerping og større fleksibilitet – slik at bedriftene faktisk kan levere på pliktene. Begge deler er for så vidt gode tilnærminger, og en erkjennelse av at det ikke fungerer nå. Og det tror jeg jo de fleste er enige om, sier Otto Gregussen.

Svart/hvitt-debatter

Han legger til at problemet ofte er at diskusjonene blir fundamentale, at det blir svart/hvitt og “enten/eller-debatter”.

– Jeg har blant annet måtte svare på spørsmål fra NRK i Finnmark om hvorvidt Norges Fiskarlag er for eller imot at vi skal kvitte oss med alle trålerne. Det er jo ikke noe som har rot i virkeligheten i det hele tatt.

– Under ditt innlegg ved High North Dialogue i Bodø for kort tid siden sa du blant annet at man må akseptere at noen faktisk tjener penger på fisk og fiskerier. Størrelse betyr faktisk noe. Hva legger du i det?

– Det har vært en viktig del av fiskeripolitikken over år. Vi skal leve av de fiskeressursene vi har, men det er begrenset hvor mange som kan bli fødd av disse ressursene. Man kan ikke ha en ubegrenset tilgang på folk som vil etablere seg i fiskeriene – da vil vi oppleve det som kalles «allmenningens tragedie», det at det stadig kommer nye til – inntil det punkt at ingen tjener penger. Det vil jo være undergangen for alle involverte.

Slutt på subsidiene

Det er en vanskelig diskusjon, helt klart, fordi man må si at noen faktisk er innenfor, andre er utenfor, men sånn er det, og sånn må det være.

Historisk sett så sa man at fiskeriene var viktige for å opprettholde bosettingen langs kysten, og man mente at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret skulle bestå. Dessuten sa man at de som lever av fisken skulle ha en inntekt som var akseptabel, sammenlignet med andre yrkesgrupper.

Den gang inngikk Norges Fiskarlag og staten en avtale – rett og slett basert på at disse nevnte målsetningene ikke gikk helt i hop, og staten skulle betale mellomlegget.

Den avtalen ble avviklet i 2004. Egentlig hadde man jo trappet ned på disse subsidiene helt siden 1992, og hevdet at næringen fikk organisere seg selv slik at den kunne tjene penger uten statlige tilskudd.

Allmenningen er lukket

Det ble hevdet, som sant var og er, at det var nok ressurser til at fiskerinæringen skulle klare å livnære seg – og det har næringen jo gjort. Man har lukket allmenningen, sagt at det skal være færre fiskere, gitt anledning til å slå sammen kvoter osv – og det får den konsekvensen at man tjener penger.

Og det var jo det som var meningen – selv om ikke alle liker det.

Gregussen mener diskusjonen om noen tråleres plikt til å levere og/eller tilby fisken til enkelte landanlegg i stor grad er en skinndiskusjon – i alle fall når det beskrives som en stor utfordring eller et stort problem i fiskerinæringen.

– Det som skjer er at man, fra mange hold, tar stilling til hvordan et lite kvantum som er forbundet med disse pliktene ikke blir behandlet slik som forutsetningene egentlig er.

Fiskeriene må ha forutsigbarhet

– Hvis fiskarlaget kunne bestemme dette, hvordan ble det seende ut?

– Det vi har sagt er at det er et problem som kan løses best ved at man betaler seg fri fra forpliktelsene, og at disse pengene brukes til tiltak i de samfunnene som rammes. Det ville vært en praktisk, håndterbar og grei måte å gjøre det på.

Vi ønsker jo at ting skal være stabilt og forutsigbart for at denne næringa skal kunne utvikle seg. Da handler det om to ting: Man må behandle kvotene slik at de blir forutsigbare, og det handler om at kvotene er forutsigbare til de enkelte båtene.

Hvis man skal drive og flytte kvantum mellom fartøygruppene ofte, så blir det hele uforutsigbart, og ingen tar sjansen på å fornye og forbedre. Det gir stagnasjon, sier Otto Gregussen.

Les også: Går inn for å avvikle pliktene til torsketrålerne og Arbeiderpartiet vil finne pliktløsning sammen med industrien


Fra Regjeringens Stortingsmelding nr. 20 – 2016/17, “Pliktsystemet for torsketrålere”:

Pliktsystemet omfatter tre plikter: en plikt for enkelte eiere av fartøy med torsketråltillatelse til å tilby fangst for salg (tilbudsplikt, tidligere var denne en leveringsplikt), en bearbeidingsplikt for industribedrifter ved kjøp av fangst under tilbudsplikten, og en plikt til å opprettholde aktivitet ved enkelte fiskeindustrianlegg (aktivitetsplikt).

Hensikten med systemet er å sikre aktivitet ved fiskeindustrianlegg på land.

Pliktsystemet omfatter om lag halvparten av den norske torsketrålflåten. Pliktsystemet har hatt som formål å bidra til en lønnsom sjømatindustri som sikrer bosetting og sysselsetting i kystdistriktene. Erfaringen er imidlertid at pliktene ikke fremmer lønnsomhet.

Regjeringen mener at næringen må kompensere for fordelen som oppnås ved en avvikling av pliktene. Regjeringen mener dette best gjøres ved å åpne for at tilbudsplikten avvikles mot et økonomisk vederlag, og at aktivitetsplikten avvikles ved en avkortning av relevante kvotefaktorer. Regjeringen mener kvoten som avkortes bør overføres til kystflåtens lukkede grupper under 15 meter i Nordland, Troms og Finnmark.

En oppheving av pliktsystemet kan medføre at industrianlegg legges ned, noe som vil ha konsekvenser for lokalsamfunn. Samtidig vil en oppheving skape større fleksibilitet og bidra til økt lønnsomhet for næringen, og vil lette administrative byrder for både næringen og forvaltningen.



Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*


*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.