Første gang i historien – Benjaminprisen gikk til en skole i nord
Benjaminprisen 2015 gikk til Sjøvegan videregående skole for et langsiktig og antirasistisk arbeid. Juryen beskriver jobben mot rasisme som en grunnbjelke i lokalsamfunnet i Salangen kommune. (Foto: Vi glemmer aldri SOS Rasisme)

Første gang i historien – Benjaminprisen gikk til en skole i nord



I skarp konkurranse med skoler over hele landet fikk Sjøvegan videregående skole i Troms Benjaminprisen 2015 for et langsiktig og antirasistisk arbeid. Juryen beskriver jobben mot rasisme som en grunnbjelke i lokalsamfunnet i Salangen kommune.


– Vårt fortrinn er Sjøveganmodellen, hvor all ungdom i lokalsamfunnet er under samme tak uansett hudfarge og oppvekstvilkår. Vi er en multikulturell skole hvor 170 av 360 elever er fremmedspråklige, sier rektor Kjell Arne Giske ved Sjøvegan videregående.

Selve prisoverrekkelsen skjer 25. januar 2016 på Sjøvegan videregående skole, og prisen overrekkes av vikarierende kunnskapsminister Elisabeth Aspaker.

– Sjøvegans antirasistiske arbeidet står sterkt i skolens innsats for å skape et inkluderende skolemiljø der alle elever skal få mulighet til medvirkning og deltakelse, sier juryleder Guri Hjeltnes, direktør ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter, mest kjent som HL-senteret, i en pressemelding.

Sjøveganmodellen handler om at elever på samme alder, fra både grunnopplæringen for flyktninger og den ordinære videregående opplæringen, møtes til felles undervisning gjennom tverrfaglige prosjekter som foregår jevnlig over tid.

-Det var på høy tid at Sjøvegan fikk denne prisen, og jeg er overrasket over at de ikke har fått den tidligere. Dette er et lokalsamfunn som er veivisere i forhold til samhandling og det å integrere asylbarn og mindreårige flyktninger. Det er helt ærlig en velfortjent pris, sier Aspaker til High North News.
 


Enorm verdi


Giske har over tid sett den enorme verdien av at alle elevene i lokalsamfunnet er samlet under samme tak.

– Det å åpne opp øynene for hverandre og det å omgås på daglig basis er en stor berikelse. Ungdommene blir kjent med det som er fremmed, og det fremmer nysgjerrighet og toleranse, sier rektoren.

Han har sett hvordan arbeidet bidrar til å fjerne fremmedfrykt og rasisme.

– Fremmedfrykten får ikke rotfestet seg hos oss. Salangen er en liten kommune, og åpenheten i det lille samfunnet vårt er viktig. Ja, det er raushet i nord og vi tar imot en stor andel enslige mindreårige asylsøkere. Noe som har gått knirkefritt, sier han.

Sjøvegan videregående skole har i over 20 år utarbeidet Sjøveganmodellen, som bygger på en grunntanke om at ungdom skal omgås ungdom på tvers av skillelinjer som blant annet alder og fagvalg.

– Vi har fått et rikt elevmiljø og er en liten verden i miniatyr. Fikser vi ikke dette, så mislykkes vi totalt, sier Giske.
 


Rikere samfunn i nord


I juryens begrunnelse heter det at Sjøvegan gjennom det langsiktige antirasistiske arbeid har blitt en viktig bærebjelke i lokalsamfunnet i Salangen kommune.

– Vi hadde vært et fattigere samfunn uten disse menneskene. Og det vår flerkulturelle samfunn har positive ringvirkninger, som arbeidsplasser, fagmiljø og et godt barnevern. Og barna, de øves opp i toleranse, respekt og likeverd.
Viktig ballast i livet, sier rektoren.

 Juryen understreket også viktigheten av skolens arbeid med samisk kultur, både i grunn- og videregående opplæring gjennom samisk fagdag, og kooperasjon med prosjektet Samiske veivisere.

Kunnskapsminister Elisabeth Aspaker deler ut Benjaminprisen til Sjøvegan vidaregåande skole måndag 25. januar kl. 12.30. (Foto: Kunnskapsdepartementet)

Benjaminprisen:

Holmlia-drapet var et rasistisk motivert knivdrap 26. januar på Holmlia i Oslo hvor 15 år gamle Benjamin Labaran Hermansen (født 29. mai 1985) ble drept.

Drapet skjedde like før midnatt fredag 26. januar 2001. Benjamin Hermansen sto og pratet med en kamerat utenfor nærbutikken sin da to unge menn med truende steg kom ut av en bil og begynte å løpe mot dem. De to kameratene prøver å stikke av, men Hermansen blir innhentet og drept.

At et rasistisk motivert drap på en ung gutt kunne skje i Norge kom som et sjokk på mange. Over hele landet ble det arrangert fakkeltog for å vise avsky mot drapet. Spesielt i Oslo var oppslutningen stor; 40 000 mennesker deltok i den nærmest spontane markeringen den 1. februar 2001


I 2002 
ble det opprettet en egen pris til minne om Hermansen: Benjaminprisen. Den blir hvert år i forbindelse med Den internasjonale holocaustdagen. Prisen gis til en skole som arbeider godt mot rasisme og diskriminering.


Kilde: Wikipedia

Benjaminprisen gikk til Sjøvegan videregående skole og deles ut hvert år til en skole som har arbeidet godt mot rasisme og diskriminering. Prisen bærer navnet til Benjamin Hermansen, som ble drept 15 år gammel på Holmlia i Oslo i 2001. Drapet var rasistisk motivert.[1]

Prisen deles ut til en skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering. Arbeidet skal være preget av:

Forankring: Skolens arbeid mot rasisme og diskriminering er forankret i skolens langsiktige arbeid

Involvering: Skolens arbeid mot rasisme og diskriminering involverer alle skolens aktører

Synliggjøring: Skolens arbeid mot rasisme og diskriminering er synlig i skole og lokalmiljø

Prisen er et diplom, 100 000 kroner og en miniatyr av bysten av Benjamin Hermansen som står på Holmlia. Ivar Sjaastad har laget skulpturen. (Foto: Sjøvegan VGS)

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.