- For å skjønne Russland må man forstå historien

Peter Normann Waage (65) er forfatter, frilansjournalist, oversetter og foredragsholder. Han har utgitt 15 bøker om kulturhistoriske emner, syv av dem om Russland og Russisk kulturhistorie. (Foto: Christine Karijord)
- Jeg snakker ikke om enkeltmennesket, man må se helheten, sier forfatter av boken «Russland er sitt eget sted», Peter Normann Waage.

 

- Jeg snakker ikke om enkeltmennesket, man må se helheten, sier forfatter av boken «Russland er sitt eget sted», Peter Normann Waage.

Vi har akkurat forlatt salen i et fullsatt Stormen Bibliotek i Bodø. Tema for kvelden har vært Russland, det forestående valget og ikke minst Putin. En sterk leder gjennom 18 år som om få dager får seks nye bak rattet i et land der mange mener både menneskerettighetene, ytringsfriheten og pressen får dårligere betingelser for hver dag som går.

- Man kan ikke forstå politikk og folks handlinger uten å forstå kulturen. Det tar mange århundrer å forandre en nasjonal kultur, men ja – den russiske psyken er i endring. De får impulser utenfra, men det tar tid, sier Waage.

Sammen med Inna Sandgazhieva fra Helsingforskomiteen, Tatiana Cruickhank fra Sevastopol og førsteamanuensis ved Nord universitet, Bjørn Olav Knutsen, deltok Waage med kunnskaper innhentet gjennom mange år med sterk interesse for det russiske.

- Når det er snakk om Putin og valget må også dette sees i en sammenheng, særlig med 90-tallet, forvirringens tid da samfunnet gikk i oppløsning etter å ha sett mot Vesten. Folk hadde ikke mat, de fikk ikke lønninger. Så kom Putin til makten, og ting ble bedre. Russland fikk anseelse og Putin viste verden at Russland var en stormakt man kan regne med. Han ble et symbol på trygghet, stabilitet og det var ingen andre alternativ, sier Waage.

 

Inna Sandgazhieva fra Helsingforskomiteen gjorde en politiske analyse og snakket om status for menneskerettighetene i Russland. Også hun har sett endringer blant det russiske folk. - Man har blitt mer opptatt av å kunne klare ting selv, det vil på sikt vekke en politisk egeninteresse, mener hun.

Kirken – en trussel

Alt må sees helhetlig. Det å se ting i en stor sammenheng er avgjørende for å finne årsaker, som hvorfor Putin stadig sitter ved makten. Men også det at russiske ledere får et tettere, og mer uhyggelig forhold til den russiske kirken, må sees i et historisk perspektiv.

- Kirken står sterkt i et russisk-historisk perspektiv. Faren med et tett maktsamarbeid er teokrati, at kirken i Russland blir en altovergripende ideologi. Da er det stor fare for at landet blir totalitært. Som dagens Iran, sier Waage.

For den russisk-ortodokse kirke står sterkt, med mer enn 80 millioner medlemmer, og den slipper stadig mer til i maktens korridorer, i skoleverket og ved universitetene og får stor plass i offentlig retorikk.

- Det er utrolig mange ortodokse ungdommer, unge mennesker som lar seg påvirke fordi russisk ortodoksi knyttes til etnisk og nasjonal identitet. Kulter er en del av den russiske psyken, til og med kommunismen ble til religion. Bare tenk på rikingene, da penger ble status i Russland. Jeg husker godt en nattklubb i Moskva, da det kostet 200 dollar å skru av lyset. Det gikk av og på hele natten, sier Waage.

- Putin blir oppfattet som en demon i vestlige medier, demonisering av en leder vi ikke har sett maken til. Vi klarer ikke å være analytisk nok. Vi tror på vår egen propaganda, også i Vesten, men hva oppfattes i Russland, spør førsteamanuensis ved Nord universitet, Bjørn Olav Knutsen under kveldens debatt i Stormen. (Foto: Christine Karijord)

- Et skamløst Vesten

På tross av at Putin nå blir gjenvalgt, og at kirken får en sterkere og sterkere posisjon i den russiske makteliten, mener Waage at det er håp for det russiske folk.

- Jeg har stor tro på nye generasjoner, og ikke minst på et bedre forhold mellom Vesten og Russland på sikt. Jeg mener faktisk at Vesten oppfører seg skamløst, at Russland skvises fra alle kanter, sier forfatteren.

Han trekker fram Romania som eksempel, hvorfor skal NATO bygge en militær base i et lutfattig samfunn? 

- Da Tyskland ble forhandlet fram lovet NATO å ikke ekspandere østover. Jeg ble skremt av Jens Stoltenberg da han marsjerte ved siden av militære tanks i Polen – de erter Russland, sier Waage.

Han mener den viktigste jobben for en fortsatt fredelig relasjon mellom nabolandene Norge og Russland, er den som gjøres i nord.

- Jeg er ikke i tvil om at folk til folk-samarbeidet i nordområdene er av stor betydning. Det handler om å få private relasjoner, trygghet og å drikke vodka – selv om det ikke er like mye av de lenger, smiler Waage. 

- Man kan fortsette med restriktive tiltak mot Russland, men de vil aldri plage Putin. Russere er stolte, og vil aldri innrømme at tiltakene virker inn på den russiske økonomien. Da tenker de heller at det gir muligheter, sier russiskfødte Tatiana Cruickhank bosatt i Bodø under debatten. (Foto: Christine Karijord)



Nøkkelord