EU deler ut nye lisenser til snøkrabbefangst – Norge nekter
When the snow crab was registered north of Norway’s mainland some 20 years ago, it did not raise much attention. Now, however, it may become one of the economically most viable species in Norwegian fisheries, according to scientists. (Photo: Creative Commons)
Havrettsekspert Øystein Jensen hos Fridjof Nansens Institutt (FNI) er enig med Norge. – Det er Norge som er kyststat, også på Svalbard. Jusen er klar, sier han.
Havrettsekspert Øystein Jensen hos Fridjof Nansens Institutt (FNI) er enig med Norge. – Det er Norge som er kyststat, også på Svalbard. Jusen er klar, sier han.
EU nekter å godta at Norge skal ha forekomstene av snøkrabbe for seg selv i områdene rundt Svalbard, og har nå vedtatt at europeiske fartøyer også i 2018 skal få tillatelse til å fange snøkrabbe i farvannene utenfor Svalbard. Norge nekter å godta EU-lisensene.
Jensen poengterer at Norge etter havretten har eksklusiv kompetanse til å lisensiere fangst etter snøkrabben i norske havområder.
- Det er overraskende at EU fortsatt synes å blande sammen spørsmålet om hvem som har rett til å regulere norske havområder, og hvem som har rett til kvoter, sier havrettseksperten.
Vedtaket ble gjort på EUs fiskeriministermøte tidlig onsdags morgen.
Svalbardtraktaten i spill
- Vil Svalbardtraktaten bli aktuell i denne omgang, og i så fall hva er konsekvensene?
- Ja, det kan være slik at Norge etter Svalbardtraktaten har plikt til å likebehandle utlendinger, men dette er et annet spørsmål enn hvem som skal forvalte området. Om kontinentalsokkelen inngår i traktatregimet, så er det altså stadig Norge som må finne ut hvor mye som kan fangstes, sette standarder for redskapsbruk, vurdere bærekraft – og utstede eventuelle tillatelser, sier havrettseksperten.
Han mener regjeringen må opprettholde et bastant nei ovenfor EU.
- Norge må opprettholde sitt standpunkt om at det bare er Norge som forvalter snøkrabben på kontinentalsokkelen rundt Svalbard. Den linjen EU legger seg på rokker ved et av fundamentene i den moderne folkerett, nemlig at det er en stat – kyststaten – som forvalter naturressursene i de tilstøtende maritime soner. Så jusen er klar, sier han.
Det var KV Svalbard, som i januar oppbrakte latviske "Senator" for ulovlig snøkrabbefiske i vernesonen ved Svalbard. (Foto: Olav Standal Tangen/Forsvaret)
Fangst kan straffes
Snøkrabbesaken ble satt på spissen da den latviske båten Senator ble dømt i høyesterett for ulovlig krabbefiske på den såkalte Sentralbanken utenfor Svalbard i januar. Fartøyet hadde med seg EU-lisens.
Høyesterett kom fram til at Norge ikke har forpliktet seg til fangst av snøkrabbe på grunnlag av utenlandske tillatelser.
- Dommen kom som forventet, sier Jensen, som mener dette helt klart er med og forsurer det utenrikspolitiske forholdet mellom Norge og EU.
- Nå som EU opprettholder sitt syn om at Norge ikke har rett til å håndheve sine suverene rettigheter på sokkelen, og i tillegg straffeforfølger utlendinger som krenker disse rettighetene.
Les også: Snøkrabbedommen kom som forventet
Haverettsekspert Øystein Jensen, hos Fridtjof Nansens Institutt mener Norge helt klart må opprettholde et nei til snøkrabbefangst i Svalbard-sonen. (Photo: FNI/Illustration)