- Et presset Russland kan bli mer aggressivt

Vladimir Putin og hans nærmeste er utsatt for en rekke sanksjoner som en følge av ukrainakrisen. Foto: Foto: The Presidential Press and International office
Dersom Russlands økonomiske nedtur fortsetter, kan verden stå ovenfor et presset regime som kan komme til å opptre mer aggressivt – både hjemme og ute, sier forsvarsekspert Rolf Tamnes.


Dersom Russlands økonomiske nedtur fortsetter, kan verden stå ovenfor et presset regime som kan komme til å opptre mer aggressivt – både hjemme og ute, sier forsvarsekspert Rolf Tamnes.

Russland er en stat med store problemer, og fremstår som vår største utfordring i overskuelig fremtid, konkluderer professoren som i fjor ledet Ekspertgruppen for forsvaret av Norge.

- Det er ikke selvsagt at Russland er bærekraftig som stormakt - på lang sikt. Landet har et undertrykkende og dysfunksjonelt styresett, og landets bruttonasjonalprodukt er bare halvparten av Tysklands, og omtrent på linje med Italias, sier professoren som er tilknyttet Institutt for forsvarsstudier (IFS).

Oljeprisfall og vestlige sanksjoner etter annekteringen av Krim-halvøya, har rammet den russiske økonomien hardt.

- Landet er i stor grad avhengig av inntekter fra petroleum, sier Tamnes.

Den jevne russer har nesten ni prosent mindre å rutte med i dag, enn i fjor – og andelen russere under fattigdomsgrensa har steget med 20 prosent de siste to årene.

Kan få skumle konsekvenser

- Noen hevder at Russland vil kunne råtne på rot, som Sovjetunionen gjorde det i sin tid, sier Tamnes.

- Enkelte sier at «ja, men det er jo bra, for da blir vi kvitt et problem». Men slik er det neppe. Et presset regime kan bli mer aggressivt, både hjemme og ute, sier Tamnes.

I disse dager pågår en intens diskusjon om det norske forsvarets fremtid, ikke minst i nord. Mange har et håp om at Stortinget skal utgjøre en forskjell når regjeringens nye langtidsplan for Forsvaret skal behandles i november.

På russisk side har det, etter at militærreformen ble igangsatt i 2008, blitt investert tungt i militærmakten. Ifølge det norske Forsvarsdepartementet utgjør landets økte militære evne og maktbruk den mest sentrale endringen i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser siden forrige langtidsplan.

- Russland er en stadig mer uforutsigbar nabo i øst, uttalte statsminister Erna Solberg da regjeringen presenterte langtidsplanen i juni.

 

Den nye «normalen»

- Det var mange som håpet på en liberal og demokratisk vending i Russland, til det bedre. Det skjedde ikke, og man kan hevde at forutsetningene ikke er tilstede.

- Putin driver styrkepolitikk, og forsvaret ruster opp. Russlands budsjett er lite i forhold til NATOs samlede budsjett, og det er et godt poeng. Men russisk opptreden de senere år viser at president Vladimir Putin evner å få god uttelling for pengene, sier professoren.

Han viser også til en fersk rapport om svensk sikkerhetspolitikk som hevder at russerne - hvis de skulle ønske det - vil være i stand til å etablere militær kontroll i Baltikum innen to dager. Dette illustrerer at russerne har noen geografiske og geopolitiske fordeler.

- Russland ligger lagelig til.

- NATO har en gammeldags styrkestruktur

Dessuten har russerne styrker i høy beredskap – som kan aksjonere raskt.

- Dette er ulikt mye av styrkestrukturen i NATO, som fortsatt er gammeldags på veldig mange måter, sier Tamnes. Professoren gjør også et poeng av at Russland skiller seg ut når det kommer til lederskap:

- Det har i mye større grad en leder, ulikt situasjonen i NATO. Tross alle svakheter - har Russland demonstrert en evne til å agere helhetlig og samordne sivile og militære ressurser, på en måte som NATO sliter med.

- Russerne kan også bruke makt uten skrupler, de blir ikke stilt til ansvar hjemme på samme måte som i Vest. Slike forhold gjør at det er litt meningsløst bare å se på forsvarets andel av BNP eller andre absolutte størrelser. Det er mange andre forhold som har stor betydning for å oppnå innflytelse og effekt, fremholder han.

Nord er strategisk viktig for russerne, både defensivt og offensivt. De strategisk viktige ubåtene, som er plassert og deployert i nord, er noe russerne bruker svært mye penger på, sier Tamnes. Nord har dessuten stor betydning for landets forsvar mot NATO og USA. Russland har de seneste årene utbedret og gjenåpnet flere flybaser og varslingsstasjoner i nordområdene. Dette, sier forsvarseksperten, utgjør en betydelig satsing for et land med en presset økonomi.


Bretter seg ut – både nordover og vestover

- Russlands prioritering av nordområdene reflekterer seg videre i at de i 2014 etablerte en arktisk kommando, som tok opp i seg deler av tre militærdistrikter, og som gir Russland et mye bedre apparat for å planlegge og gjennomføre operasjoner i Arktis og inn i Atlanteren. I sum betyr dette at russerne, av defensive og offensive årsaker, utvider sitt engasjement både nordover og vestover. Det innebærer at Norge blir mer utsatt, og også at USA blir mer interessert i nord, oppsummerer han.

Når det gjelder den økonomiske rammen i den nye norske langtidsplanen for Forsvaret, har mange medier vært mest opptatt av at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fikk mye mindre penger enn det hun kjempet for, og dette fremstilles som et nederlag. Saken har imidlertid også en annen side, sier Tamnes, nemlig at hun maktet å få langt mer penger enn mange hadde turt å håpe på frem til utpå vinteren i år. Likevel er det mange utfordringer knyttet til forsvarets fremtid.


Pengene lar vente på seg - igjen

- Mesteparten av pengene er planlagt å komme etter hvert, og det skaper usikkerhet, sier han, og legger til at dette ikke er noe nytt. 

- Tvert om har vi en lang og dårlig tradisjon for at politikerne har lovt mye penger på sikt, som aldri kom.

Hvis det utenkelige skulle skje, vil Norge være avhengig av alliert innsats svært raskt.

- Langtidsplanen vil på enkelte områder styrke forsvaret. Vi får en rekke høyverdige strategiske kapasiteter, og det gjøres mer for å forbedre alliert hjelp til Norge. Men det er noen store utfordringer her, og en av dem er at det vil ta svært lang tid å skape en god forsvarsevne for en ny tid, sier han. 

Regjeringen har de siste to årene prioritert å styrke den norske etterretningstjenesten.

- Dette er nødvendig for å holde tritt med den teknologiske utviklingen og situasjonen i våre nærområder, skriver forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i en kronikk som nylig sto på trykk i VG.

Søreide: - Økende militær aktivitet

Hun mener etterretning og overvåkning er blant de viktigste verktøyene for å trygge Norges befolkning.

- Den militære aktiviteten i våre nærområder er økende. Russland har i flere år brukt store summer på å modernisere sine væpnede styrker. Resultatene begynner nå å bli godt synlige. Det er en helt annen russisk militærmakt som nå seiler og flyr i norske nærområder. Vi ser også en økt interesse for nordområdene fra andre stater, sier forsvarsministeren.

Norge vil neste år seile med to etterretningsfartøy i nordområdene – Marjata og Eger – for å følge med på den militære aktiviteten. Ifølge Ine Eriksen Søreide vil også Norge, i årene som kommer, står foran en betydelig oppgradering av radarsystemet Globus i Vardø.




Professor Rolf Tamnes, Institutt for forsvarsstudier. (Foto: Hege Eilertsen)
Professor Rolf Tamnes, Institutt for forsvarsstudier. (Foto: Hege Eilertsen)

Nøkkelord