Erna Solberg om nordområdene, såkorn, Russland og Svalbard

- Jeg vet ikke om nordlendingene er naive i forhold til Russland. Mitt utgangspunkt er at folk i Nord-Norge har et godt forhold til Russland historisk sett. Men så må man se at Russland er et land som for øyeblikket har en veldig nasjonalistisk retorikk.

Det sier statsminister Erna Solberg til High North News.

Erna Solbergs regjering vil i løpet av april legge fram regjeringens nye nordområdestrategi. I dette intervjuet snakker statsministeren om regjeringens arbeid med den nye strategien, om Svalbard, det mislykkede såkornfondet – og vårt forhold til Russland.


Ny nordområdestrategi

- Nå arbeides det i alle departementene med de ulike prosjektene og tiltakene som det er lagt opp til for å fylle nordområdestrategien med praktisk innhold. Vi ønsker å sette inn nye og tydelige tiltak, sier Erna Solberg.

- Vi har allerede gjort mye veldig mye for å løfte bevilgningene til nord i denne regjeringsperioden. Mens den forrige regjeringen var veldig opptatt av den utenrikspolitiske biten, er vi opptatt av at det skal være en balanse mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk. Vi er opptatt av kunnskap, men også av få til næringsutvikling i nord. Denne regjeringen har nok mer fokus på det landbaserte næringslivet.

- Er det fortsatt meningen å legge fram den nye nordområdestrategien i april?

- Det er det vi jobber for. Men vi kan ikke garantere noe før regjeringen er ferdig med arbeidet.


Gir ikke opp såkorn

- Forsøket på å plassere forvaltningen av et såkornfond i Nord-Norge kollapset. Er det likevel viktig å få på plass denne typen finansiering i Nord-Norge?

- Jeg mener det hadde vært veldig viktig å få til denne typen finansiering også for Nord-Norge. Men når det ikke var mulig å reise nok privat kapital, så må vi se på regelverket og systemene rundt. Det er det vi holder på med nå, for å se om vi kan løfte mer privat kapital. Et såkornfond er ikke et statlig fond, det er blanding av statlig og privat kapital. Vi har ikke gitt opp å få dette til i Nord-Norge.

- Er mangelen på privat kapital en av de største utfordringene i Nord-Norge?

- Ja, det er det. Det er mye statlig kapital i hele Norge, rett og slett fordi staten er rik. Privat kapital er faktisk en utfordring for hele Norge, men kanskje særlig i nord. Det er viktig å bygge opp kapitalbasen i Nord-Norge på en bedre måte. Men det dreier seg også om å ikke hente ut all kapital. 600 millioner kroner går ut av Nord-Norge i formuesskatt, blant annet.


Svalbardtraktaten

- Flere nasjoner stiller for tida spørsmål med norsk Svalbard-politikk, ikke minst i forhold til konflikter knyttet til sokkelen utenfor. Er Svalbardtraktaten moden for revisjon?

- Det er alltid litt farlig å gå inn i en full reforhandling. Man vet ikke hvem som ville melde seg på, og hva som ville bli resultatet. I en slik prosess kan vi fort ende opp med ting vi ikke ønsker. Mitt utgangspunkt er at vi skal bygge på den traktaten vi har i dag, og så skal vi være veldig tydelig på at det er Norge som har juridiksjonen. Det er vi som må lage et regelverk.

- Opplever dere store protester fra andre land?

- Nei, det gjør vi ikke. Selv om Russland av og til gir uttrykk for noen meninger, så opplever vi at de lever fint med det regelverket som er i dag. Norge påtar seg et viktig ansvar. Det vi må gjøre er å se gjennom alt som handler om redningssystemer og hjelpesystemer fordi det blir økt økonomisk aktivitet. Ikke bare på Svalbard, men også i områdene rundt. Det er viktig å ha tilstrekkelig kapasitet på hjelpetiltakene i nord.


Russisk propaganda

- I forhold til Russland har du pekt et relativt godt forhold mellom våre to land i nord, samtidig som du peker på det du kaller russisk propaganda. Hvordan skal samarbeidet etter din mening foregå i nord?

- Jeg mener at vi må forsøke å ha det på best mulig nivå. Vi har mange samarbeidsprosjekter som er bra. Og så har vi noen tydelige områder hvor vi har sanksjoner. Men på alle andre områder mener jeg vi kan utvikle et godt samarbeid. Det går for eksempel fint an å utvikle mer forskningssamarbeid og mer folk-til-folk-samarbeid. Samtidig har dette etter hvert blitt vanskelig på grunn av russisk lovgivning. På sivil sektor, og i forhold til organisasjonene er det vanskeliggjort rett og slett fordi disse ikke kan ta imot penger, eller gå for tett i samarbeidet. Men jeg synes fortsatt man skal forsøke å ha vennskapsbyer, jobbe mer sammen og ha et lavt skulderforhold til dette.

- Du har snakket om russisk propaganda. Mener du at vi nordlendinger er naiv i vårt forhold til Russland?

- Jeg vet ikke om man er naiv. Det er et godt forhold til Russland basert på historien og krigen. Men så må man se at Russland er et land som for øyeblikket har en veldig nasjonalistisk retorikk. De bruker nye og andre virkemidler for å påvirke andre land, som for eksempel gjennom sosiale medier og historiefortellinger. Jeg tror ikke Norge er særlig utsatt for dette, men vi ser det i andre land. Jeg tror vi må passe på å tenke på at når russerne tar opp en sak, kan de ha andre motiver enn det vi ser, sier statsminister Erna Solberg.

Og legger til:

- Det bør vi egentlig tenke i forhold til alle.