Er Asia egentlig opptatt av Arktis?
Hvor interessant er egentlig nordområdene for asiatiske land som Kina og Japan, undret panelleder Indra Øverland (t.v.) under High North Dialogue 2015. "Sånn passe", svarte panelet. (Foto: Arne F. Finne).

Er Asia egentlig opptatt av Arktis?

«Maybe not that big deal», avrundet møteleder Indra Øverland etter en sesjon med spørsmålet: «Does North really matter to Asia?»

Det er konferansen High North Dialogue som stiller spørsmålet, som jo har sin relevans. Eller som møteleder Øverland, professor ved NUPI og tilknyttet Nordområdesenteret ved UiN, sa det i innledningen:

-Overdriver vi her oppe Asias interesse for nordområdene?

Overdrives litt

Og svarene fra fire paneldeltagere var ganske klare; jo, vi overdriver nok litt. Eller mye – alt etter hvilket ståsted man velger.

Professor Rasmus Gjeldssø Bertelsen, danske med base ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, mente for sin del at «overdrivelsene» mer skyldes Nordens ønske om å bli lagt merke til enn Asias reelle interesse for de arktiske områdene.

Ledd i globalisering

-Store stater har globale interesser, små stater forsøker å forholde seg til globaliseringen. Når det gjelder Kina vil jeg si at de er interessert i nordområdene, som landet er i alle verdens regioner. Det ligger i sakens natur.

Bertelsen pekte også på at vitenskap og forskning er områder der det er viktig å holde kontakten og dialogen mellom de nordiske landene og Kina.

Koordinert opptreden

-Der snakker f.eks. Norge og Kina fremdeles sammen, trass i diplomatiske knuter på andre tråder, sa Bertelsen, og understreket samtidig viktigheten av koordinert opptreden og samarbeid mellom nordområdestatene.

-Det gir langt større gjennomslagskraft. Og så må man huske at aktivitet og interesse kan komme fra flere plan – både fra offisielle myndigheter og fra næringslivet, sa Rasmus Gjeldssø Bertelsen.

Kina vil ha stabilitet

Førsteamanuensis Su Ping fra Tongji universitetet i Shanghai, sa at Kina må oppfattes som en «status quo-power» i nord, ikke som en nasjon som ønsker å endre de store politiske linjene i regionen.

Hun nedtonet også landets reelle interesse for områdene i nord, blant annet ved å vise tall for hvor mange samfunnsvitenskapelige forskningsprosjekter som retter seg mot Arktis det finnes i Kina – finansiert av offentlige forskningsmidler.

Ikke mange; eller rettere: I 2008 var det to -2- av totalt 2152 prosjekter, i 2014 var tallet 5 av totalt 4633.

Arktis er ikke prio

-Arktis er ikke et prioritert område i kinesisk politikk, men det skjer ting som er interessante innenfor shipping, klima og styresett (governance), som Kina følger med på – som en del av sin generelle politikk, mente Su Ping.

Seniorforsker Marc Lanteigne, Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) fremholdt at Kina fremdeles må oppfattes som en nasjon som er ute for å lære, også når det gjelder nordområdene.

Et langsiktig Kina

-Men det har skjedd en endring i kinesisk utenrikspolitikk etter 2003, den er blitt mer aktiv og den er mer innstilt på å påvirke og endre enn tidligere, hevdet Lanteigne.

-Kina er en aktør, også i nord, og landet er en aktør med langsiktige perspektiver, påpekte NUPI-forskeren. Han nevnte den nylig inngåtte handelsavtalen mellom Island og Kina, og en «havarerte» tilsvarende avtale mellom Norge og Kina – etter Nobelpristildelingen til Liu Xiaobo i 2010.

-Vi ser at Kina er langsiktig innenfor olje- og gass, vi ser at de har interesser for mineraler, blant annet på Grønland og de følger med på hva som skjer med den nordlige sjøruten.

Med i stol-leken

Marc Lanteignes hovedpunkt er at Kina vil være med i stol-leken, landet vil være klar til å gripe mulighetene når de er der, det være seg i nordområdene eller i andre regioner i verden.

-Det er heller ikke helt sikkert at Kina vil være fornøyd med (bare) å være observatør i Arktisk råd om noen år, mente Lanteigne.

Japan er med – forsåvidt

En annen NUPI-forsker, Wrenn Yennie Lindgren, minnet forsamlingen om at en nasjon som Japan har lang arktisk tradisjon både innenfor forskning og som leverandør av avansert teknologi.

-Så Japan er med, de ser potensial i nordområdene, men også utfordringer for klima og miljø som følge av menneskelig og industriell aktivitet.

Den japanske regjeringen har imidlertid ingen signifikant politikk rettet mot Arktis, dette er integrert i den øvrige utenrikspolitikken, og nordområdene står ikke øverst på den politis agendaen, forteller Lindgren.

Venter og ser

-Når det gjelder den nordlige sjøruten er det offisielle synet «vent og se», men det er industriell og maritim interesse for potensialet som åpner seg der.

Wrenn Lindgren pekte dessuten på at den japanske regjeringen gjerne aksjonerer etter påtrykk og påvirkning fra landets næringsliv. Og slikt påtrykk har tydeligvis ikke kommet i tilstrekkelig grad ennå – i alle fall ikke slik at Arktis er et prioritert politisk område. Enn så lenge.

HND Asiapanel Rasmus Gjedssø Bertelsen, UiT  (Foto: AFF)
HND Asiapanel Su Ping (Foto: AFF)
HND Asiapanel Marc Lanteigne og Wrenn Yennie Lindgren (Foto: AFF)

Rasmus Gjedssø Bertelsen (Øverst), Su Ping (midten), Marc Landteigne og Wrenn Yennie Lindgren (nederst) er tilsynelatende enige om at Asias interesse for Arktis virker større sett fra nord enn sett fra Asia. (Foto: Arne F. Finne).

Én kommentar

  1. Pingback: Tromsøportalen | Er Asia egentlig opptatt av Arktis?

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*


*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.