Nord-Norge kan bli den viktigste energiregionen i Norge om noen tiår.
Kjell Giæver
Kjell Giæver så dagens lys for første gang Tromsø i 1965, men bor i Bodø. Han er 12. generasjon av Giæver-slekta, som har drevet handel langs kysten siden Hanseatene gikk i kortbukser. Og som sønn av en tørrfiskvraker fra Hjelmsøy i Finnmark har han vært med langs hele kysten og handlet tørrfisk, og kjenner kystens puls bedre enn de fleste i petroleumsindustrien – eller i det norske politiske landskap, for den del. Kjells prosjekt handler om å være med å utvikle den landsdelen hjertet hans banker for, sørge for at nordlendingen får være med på industrieventyret, og posisjonere seg for det som kommer.
10/04/2014

Verdens befolkning vil nærme seg 9 milliarder mennesker i 2040, alle vil vi bli utfordret til ikke bare å skaffe energi til å dekke grunnleggende behov for alle som bor på kloden, men også for å bedre levestandarden i hele verden gjennomtilgang på energi.

Få av oss – spesielt de av oss som bor i Norge stopper sjelden opp for å reflektere over den gjennomgripende betydningen tilgang på energi har i våre liv. Bekvemmeligheten og påliteligheten av den energien vi bruker. Når vi skrur på en bryter og det plutselig er lys, eller vi slår på mobiltelefonen og får umiddelbart kontakt med andre rundt om i verden.Dette skjer så automatisk, at bare små forstyrrelser eller feil får vår fulle oppmerksomhet og skaper betydelig irritasjon.

Vi tar som en selvfølge at bensinstasjon har drivstoff til bilen vår, eller til lastebilen som kommer med dagligvarer til Remabutikken på hjørnet. Bare det å bygge en bil eller lastebil krever betydelig energi.

Energi er overalt og det påvirker alt.

 

En stormakt

Energi er i alt rundt oss. Praktisk talt alle aspekter av våre liv, det er derfor bemerkelsesverdig at verdien av energi ikke får større oppmerksomhet i Norge, en av verdens energistormakter.

  • Verdens tredje største eksportør av gass
  • Verdens 10 største eksportør av olje
  • Verdens 6 største produsent av vannkraft


Dagens velferdssamfunn er fullt av teknologiske selvfølgeligheter som bruker energi . Varme om vinteren og avkjøling om sommeren. Elektrisitet til pc, tv, mobiltelefon. Maten vår blir trygt oppbevart i kjøleskap og fryseboks, gjerne opptil flere, og vi tilbereder den på vår nye induksjonsovn eller i dampovnen.

Før den kommer dit er maten blitt dyrket av flinke bønder eller fisket av stolte fiskere, bearbeidet, pakket og transportert. Gjerne over lange avstander, for vi vil jo gjerne ha ost fra Frankrike, skinke fra Spania og vin fra Italia! Og til alt dette brukes energi på hvert steg. Og blir vi syke har vi verdens beste sykehus som har strøm 24/7.

 

Enorm økning i forbruk

I de to siste århundrene har vi sett bemerkelsesverdige endringer på tvers i vår verden. Den globale befolkningen har økt fra én til syv milliarder mennesker. Samtidig har levestandarden økt kraftig i mange deler av verden. Drivkraften for dette har vært tilgang på moderne teknologi og energi.

På verdensbasis er energiforbruket nå ca 25 ganger høyere enn i 1800.

Tilgang på energi og ny teknologi har medvirket til enestående forbedringer av de viktigste indikatorene for menneskelig velferd, levestandard og gjennomsnittlig levealder i mange deler av verden.

Likevel har ikke denne dramatiske framgangen kommet alle tilgode. Ifølge International Energy Agency (IEA) lever 1,3 milliarder mennesker uten tilgang til elektrisitet, mens 2,6 milliarder mennesker er avhengige av tradisjonell ved til matlaging. Mange av disse lager maten slik vi gjorde for over 200 år siden.

I 2040 vil verdens befolkning nærme seg 9 milliarder mennesker. Vi vil utfordres til å bidra med energi til å dekke grunnleggende behov for jordas befolkning, men også for å bedre levestandarden i hele verden.

En utfordring som krever en økning verdens energiforbruk med rundt 35 prosent. 

 

Framtidens energikilder

I dag dekkes 80 prosent av energibehovet i verden av fossile energikilder. Kull, olje og gass. Selv med en massiv satsing på fornybar energi, som vil være helt nødvendig for å dekke verdens energibehov, vil vi også de neste to hundre årene være avhengig av fossile energikilder.

IAE har i sine prognoser en andel på nærmere 75 prosent av den totale energimiksen fram mot 2040.

Fornybar energi vil øke med 60 prosent, men andelen av energi som kommer fra fornybare kilder vil fremdeles være relativt liten.

I 2010 kom rundt 2 prosent av all energi som ble produsert fra sol og vind. I 2040 kommer denne andelen til å være på rundt 10 prosent.

Atomkraft kommer også til å øke, spesielt i Asia, fra en markedsandel på 3 prosent til en markedsandel på 9 prosent i 2040.

I dag er det kull som er mest brukt til produksjon av elektrisitet globalt. Etterspørselen etter kull vil fortsette å øke fram til 2025, men så kommer det til å falle. Dette til tross for at det er enorme kullressurser i verden.

 

Nord-Norge kan bli størst

ExxonMobil har nettopp gitt ut sin framtidsanalyse, her er det gass som er framtidens energikilde.

Med en markedsandel i 2040 på 25 prosent av det globale markedet, betyr dette en vekst fra 2010 på rundt 65 prosent.

Norge er en stor eksportør av gass til Europa og andre deler av verden, Gass til Europa er viktig fordi selv om andelen fornybar energi vokser, trenger de gassen for å sørge for at kraftforsyningen er pålitelig.

Petro Arctic har gjennom rapporten Petro foresight 2030 vist at Nord-Norge kan bli den største Olje & gass-regionen i Norge innen 2040. Sammen med Exxon og IEA sine framtidsutsikter gir det oss i nord unike muligheter til å vokse og utvikle den nordlige landsdelen som et tyngdepunkt i Europa innen energi.

 

Ole Brumm

Menneskeskapte klimaendringer er en av våre største globale utfordringer. Energiproduksjon med bruk av kull, olje og gass er den største kilden til utslipp av klimagasser. Vi må derfor tenke som Ole Brum – Ja takk begge deler! – Både satse på økt energiproduksjon og miljøtiltak

 

 Jeg mener det er fem tiltak som må iverksettes raskt og globalt for få ned utslippene: 

 

  • En felles global avgift for CO2 utslipp per tonn 
  • Energiøkonomisering  i stor skala 
  • Betydelig satsing på fornybar 
  • Gass må erstatte kull 
  • Gass må erstatte olje som drivstoff innen logistikk

  

Pioneren Jens Evensen var nok en av de få som på 60-tallet ante hvilke muligheter og rikdom som våre naturressurser kunne gi oss, og våre etterkommere i framtidige generasjoner. Han dro til USA for videre utdannelse i 1947, og begynte på Harvard. I det internasjonale miljøet ble han kjent med personer fra oljebransjen. Dette tente Evensens interesse for oljeforekomster og hans overbevisning om at disse rikdommene måtte sikres for å komme folket og senere generasjoner til gode.

I 2014 er Norge blitt verdens beste land å bo i.

 

 

 

Én kommentar

  1. Helt enig i at det må innføres en felles global CO2 avgift. Kvotesystemet er for vanskelig for folk flest å forstå.
    CO2 kvoteprisene er for tiden alt for lave til å ha noen effekt. Vi har jo bensinavgiften i dag som tilsvarer noen hundre kroner pr. tonn CO2. Den fastsettes av Stortinget, og folk skjønner hva det er.

    Det globale gassforbruk tilsvarer i dag allerede 22-23 % av verdens totale energiforbruk,og vil nok nærme seg 40% i 2040 – og ikke 25 % slik jeg oppfatter i teksten . Det forutsetter at CO2 systemet virker, at kull kan fases ut i løpet av 50-60 år ? Dessuten er det bare en løsning på menneskehetens umettelige behov for energi og en rettferdig verden – nemlig fusjonsenergi.

    Sigmund Normann

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.