En vakker reise i kunst og politikk

Jeg har ikke oversikt over den politiske prosessen som førte fram til kunstarrangementet Salt i Gildeskål. Men jeg har sett resultatet og kjent på følelsen av at her må det være tatt usedvanlig mange kloke og utradisjonelle beslutninger.

I løpet av helga ble kunstverket brettet ut i hele sin gigantiske form. Det er de færreste forunt å vandre rundt i et kunstverk, i særdeleshet et kunstverk som okkuperer det meste av ei gedigen sandstrand langt mot nord. Mottakelsen, også fra de som behersker evnen til å analysere kunstneriske kvaliteter, tyder på at prosjektet er vellykket.

Det var det også for meg, selv uten å kunne bedømme de kunstneriske kvaliteter med faglige øyne.

For meg fungerte Salt som en opplevelse, men også som en forståelse av både politiske og kunstneriske prosesser.

I tillegg er det et prosjekt som skaper identitet uten å stenge for utsikten til resten av verden. Det ligger også i prosjektets uttrykte mål om å reise videre til blant annet Grønland.

Salt åpner opp noen perspektiver og dører som svinger seg fra Gildeskål kommune og ut i den store, og for mange ukjente, arktiske verden. Reisen i seg selv, bortsett fra at den starter i Gildeskål, er ikke unik. Den er hverdagen til noen av oss som forsøker å se sammenhenger mellom menneskene som befolker den nordlige delen av verden. Det arktiske menneske, om man vil.

Det unike ligger i prosjektets ide og gjennomføring.

For det er imponerende at Gildeskål kommune, med ordfører Petter Jørgen Pedersen i spissen, setter seg i stand til å gjennomføre prosjektet sammen med ideskaperne og gründerne bak Salt.

Prosjektet hadde aldri latt seg gjennomføre i politiske systemer eller organisasjoner som ikke forstår at kunst og kultur er en grunnmur i ethvert demokrati. Jeg kjenner ikke en eventuell motstand mot kommunens deltakelse i dette prosjektet, men jeg har sett en ordfører på nært hold mens han har gjennomført politiske prosesser, samtidig som han har stilt med motorsag når parkeringsplass og andre nødvendige arealer skulle klargjøres for Salt.

Begge deler har vært avgjørende for prosjektets nasjonale og internasjonale suksess.

Og kanskje er det her det aller viktigste politiske poenget ligger. At stadig flere tillitsmenn og kvinner i nord er i stand til å løfte blikket ut over den tradisjonelle kommunalpolitiske hverdagen og inn i en internasjonal sammenheng.

Jeg lar meg imponere av slikt. Jeg lar meg imponere av politikere som tar sjanser, som både vil og er i stand til å gi politikken et innhold som strekker seg ut over det tradisjonelle møtekartet som preger våre kommunestyrer.

I Gildeskål kommune har man ganske sikkert analysert den lokale effekten av å gi et hjem til Salt. Men underveis har denne vakre kystkommunen åpenbart også hatt blikket rettet utover, slik kystkommuner fra gammelt av har tradisjon for.

For meg er derfor Salt ikke bare en kunstnerisk opplevelse.

Det er en vakker og inspirerende reise i politikk, kunst og kultur.

Les også: 

Knallstart for SALT

Unikt prosjekt skal hente verdensstjerner til Sandhornøy