Nord-Norge -en region med eller uten grenser? (Foto: Wikimedia/Zairon)
Nord-Norge er sjølberget, og trenger ingen redning. I hvert fall ikke fra petroleumsindustrien. (Foto: Wikimedia/Zairon)
Silje Lundberg
Silje Lundberg er tidligere leder i Natur og Ungdom. Nå studerer hun i Tromsø og jobber som petroleumsrådgiver for Miljøstiftelsen Bellona.
21/05/2015


De siste 15 årene har befolkninga, og kanskje særlig den nordnorske befolkninga, fått det inn med teskje: oljeeventyret skal berge oss. Skal berge Nord-Norge. For vi står tydeligvis på randen av et stup. Hvor i alle dager kommer dette inntrykket fra?

I 2012 vedtok Troms FRP uttalelsen «Ja til olje og gass i Nord-Norge». Her slo partiet fast at «Videre er en nordområdesatsing uten videre leting og utvinning av olje og gass i Nord-Norge uten mening».

Er det virkelig meningsløst å ha en nordområdesatsing som ikke legger opp til massive olje- og gassutvidelser i nord? Er vi så avhengig av at olja og gassen kommer? Er det meningsløst å satse på andre sektorer og næringer?

20. januar i år åpnet Tord Lien 54 nye blokker for oljeindustrien i Barentshavet. Og med det satte regjeringen ny rekord: aldri før har en regjering ignorert alle miljøfaglige råd i tildelingen av områder til oljeindustrien. Aldri før har politikerne vedtatt å flytte en definisjon av iskanten for å kunne tillate en slik massiv åpning.
Heldigvis for Nord-Norge ble dette gjort i landsdelens navn. Da kunne Tord Lien stolt slå seg på sitt vesterålske bryst og si: «Dette vil gi unike muligheter for verdiskaping, vekst og arbeidsplasser, særlig for Nord-Norge». Samme dag sa Erna Solberg «Olje og gass er fremtidens energimiks, og Nord-Norge fortjener en sjanse til å delta i denne sektoren». 

Det er jo fint å vite at vi har gjort oss fortjent til det. Men trenger vi det egentlig?

 

5. mai ble konjunkturbarometeret for Nord-Norge lagt frem. Nordnorsk eksport forventes å øke med 7 prosent, mot et landsgjennomsnitt på 1 prosent. Vi høster årlig en million tonn torsk fra Barentshavet (sammen med Russland).
Ressursgrunnlaget for fiskerinæringen er godt, med bestander som i hovedsak er i bærekraftig forfatning.

Det ble i 2012 fangstet ca. 1,5 millioner tonn fisk og skalldyr i havområdene utenfor Nord-Norge til en fangstverdi av 10,8 milliarder kroner. Nordnorsk flåte sto for om lag halvparten av dette kvantumet, og er dermed et formidabelt bidrag til norsk og nordnorsk økonomi. Reiselivsnæringa øker også betydelig i nord. De nordnorske overnattingsbedriftene hadde en økning på 8 prosent fra 2013 til 2014. 

Derfor er det også viktig å huske advarslene fra nettopp disse to næringene.

I august i fjor sa konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten ASA: «Vi har to framtidsnæringer i nord – og petroleum er ikke én av de to». Han pekte på reiselivsnæringa og fiskeri- og havbruksnæringa, samtidig som han minnet politikere om at reiselivsnæringen bidrar til betydelige arbeidsplasser langs kysten.

I november i fjor sa Tommy Torvanger i Nergård AS: «Det er skremmende at vi vurderer å hente ut olje fra verdens største matfat». Dette er bekymringer fra næringene som allerede er etablert i nord. Som allerede fører til sysselsetning, vekst og økonomi i statskassa. Og det er bekymringer som fortjener å bli tatt på alvor, mer alvorlig enn å si at nå fortjener Nord-Norge sin del av oljefesten. 

For det er ikke sånn at Nord-Norge står på randen av et stup, eller at ungdom er utrydningstrua i Nord-Norge, som enkelte tidligere har hevdet. Sysselsetningsveksten øker også mest i Nord-Norge.

I Indeks Nordland sin fremlegging i januar i år kunne de slå fast at flere ungdommer blir værende i landsdelen. De samme trendene ser vi når det kommer til studievalg. Universitetet i Nordland hadde i år hadde en søknadsvekst på 18,7 prosent sammenlignet med fjoråret. Universitetet i Tromsø hadde en vekst på 7 prosent.
 

Men tilbake til oljeeventyret i nord. Om det virkelig er i gang, kan det ikke sies å være en veldig god start. Så langt er to felt bygd ut, begge med massive kostnadsoverskridelser. Der Snøhvit sprengte kostnadsramma med nesten 100 prosent, ble den på Goliat overskredet med 50 prosent. Dersom dette hadde vært en hvilken som helst annen næring ville det blitt ramaskrik. Men når det skjer i oljenæringa holder man som regel helt kjeft.

Av disse overskridelsene på til sammen 55 milliarder betaler du og jeg 78 prosent, uten å en gang ha vært konsultert om det er dette vi mener er best bruk av 43 milliarder kroner.

I følge oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities vil Goliat trenge en oljepris på over 100 dollar fatet for at prosjektet skal gå i pluss. Det er ganske langt unna dagens oljepris på 64 dollar. Med andre ord betaler du og jeg for en særdeles ulønnsom start på oljeventyret i nord.

 

Er det dette som er fremtida? Er det dette som skal være vår redning, en redning som vi ikke en gang trenger?

3 kommentarer

  1. Bra skrevet. Oljeeventyret i nord er veldig kortsiktig tenkt og langt mindre lønnsomt som i Nordsjøen på grunn av naturgitte forhold. Fiskeri og reiseliv er da mye mer framtidsrettet og bærekraftig. Men ikke glem arktisk landbruk inkl. reindrift. Lysforholdene om sommeren i kombinasjon med vår fjelllandskap skaper en unik beite, hvor det kan produseres sunn kjøtt og melk, særlig på småskala familiebruk. Og finnes det søtere jordbær, gulrot, kålrot, osv. enn i Nord-Norge?

    Hilsen René, småbruker fra Vesterålen.

  2. Steinar Sørensen says:

    I dag er petroleumsvirksomheten Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Petroleumsnæringen sysselsetter rundt 240.000 mennesker direkte og indirekte i hele landet og skaper ringvirkninger både lokalt og regionalt. Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, har petroleumsvirksomheten bidratt med over 11 000 milliarder kroner til Norges brutto nasjonalprodukt målt i dagens kroneverdi. Samtidig er bare 45 prosent av det en regner med er de samlede utvinnbare ressursene på norsk kontinentalsokkel, hentet opp fra bakken. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsnæringen var på 350 milliarder i 2013. De totale inntektene fra sektoren utgjorde 27 prosent av statens samlede inntekter.

    Systemet for skattelegging av petroleumsressursene bygger på reglene for ordinær bedriftsbeskatning, men er fastsatt i en egen petroleumsskattelov. På grunn av den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleumsressurser, blir oljeselskapene i tillegg ilagt en særskatt. Den ordinære skattesatsen er 27 prosent. Særskattesatsen er 51 prosent.

    Reiseliv og fiskeri har vært og vil være viktige næringer både for Nord Norge og for landet som helhet. Det er ingen motsetning mellom øvrige næringsområdene og petroleumsnæringen.

    Utvinning av olje- og gass medfører risiko. Om vi i frykt for risikoen hadde latt være å utnytte petroleumsressursene ville vi gått glipp av arbeidsplassene, teknologiutviklingen og inntektene. Vi ville heller ikke hatt et “oljefond” som nå har passert 7000 milliarder. Vi må takle frykten å finne gode metoder og systemer for å håndtere risikoen. Dette har industrien til nå vist at de har klart på en god måte og det er ingen grunn for å anta at dette ikke skal bli tilfelle også i fremtiden. Petroleumsnæringen er viktig for Norge og vil fortsette å være det i mange tiår i fremtiden.

  3. Sigmund Normann says:

    To gode innlegg som markerer problemstillingen godt.

    Sørensen burde ha nevnt at oljeselskapene også får refundert letekostnader (27+51) med 78 % av staten. Oljeselskapet North Energy ASA med hovedkontor i Alta og 40 ansatte har således fått refundert 2000 millioner kroner siden 2007. (skatterefusjoner – skattesubsidier betalt av skattebetalerne ) Dette etter underskudd i selskapet på flere 100 millioner/år i alle år.

    Nord – Norges største utfordring er at befolknings andelen (% av landets)
    er avtakende. I dag er den på 9,3 %, og for 75 år siden var den 13%.
    Det skulle altså ha bodd ca.200 000 flere i NN i dag dersom andelen skulle vært opprettholdt. Oslo har nå like mange stortingsrepresentanter som NN samlet for første gang i historien. Ved Stortingsvalget i 2021 kan Oslo passere i antall. Den demografiske marginaliseringen av NN burde bekymre flere enn undertegnede. All virksomhet som kan bidra til økning i folketallet her nord er derfor sterk ønskelig. Det gjelder såvel oljevirksomhet som annen næringaktivitet + tilflytting sørfra og innvandring fra utlandet.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.