Grønlandske barn, Fotograf Kitte Witting, norden.org
Hvem er en fullverdig grønlender, med alle rettigheter? Digitalisering og ID-kort kan rydde i herskende uklarheter om slike spørsmål. Så når disse ungene vokser opp har de kanskje nasjonale ID-kort i lomma. (Foto: Kitte Witting, norden.org.)

En grønlender er en grønlender – eller?

 

Hvem er et fullverdig medlem av det grønlandske samfunnet, og hvem er det ikke? Digitalisering og ID-kort skal gjøre det hele enklere.

Så godt som samtlige politiske partier på Grønland stiller seg bak et forslag som innebærer at det bør utarbeides nasjonale identitetskort. Slike ID-kort skal bidra til å tydeliggjøre innbyggernes tilhørighet til landet når selvstyret (Naalakkersuisut) er ferdig med sin digitaliseringsstrategi.

Hvem er egentlig grønlender?

Manglende oversikt og registre kan gjøre det vanskelig å avgjøre hva slags tilknytning man egentlig har til Grønland. Det fremgår tydelig av argumentasjonen i nasjonalforsamlingen (Inatsisartut) onsdag denne uken.

Forslagsstilleren, Michael Rosing fra Demokraatit, mener at det kan være vanskelig å ha oversikt over når man har rett til å være et fullverdig medlem av det grønlandske samfunnet.

-Hvem er egentlig grønlender i juridisk forstand? Spurte Rosing, og fortsatte:

Hva om man studerer i Danmark?

-Er man for eksempel grønlender om man mottar støtte fra Grønland i forbindelse med studier i Danmark? Har man da rett til å stemme ved valg på Grønland? Har man rett til å innskrive sine barn til grønlandske institusjoner, med tanke på den dagen man kanskje kommer tilbake med utdannelsen i bagasjen?

-Problemene mange opplever skyldes at det hører en tilknytningsregel med til mer enn 50 ulike lover og regler i samfunnet, og disse er med på å avgjøre hvorvidt en person har sterk nok tilknytning til samfunnet vårt – slik at vedkommende har en rettighet på linje med andre borgere, sier Rosing.

Valgbar til folkevalgte organ?

Han peker på at dette gjelder for reglene for valgbarhet til offentlige verv, regler for studiestøtte, regler for ventelister for boligtildeling eller institusjonsplasser og for å kunne få fangstbevis – og så videre.

Anders Olsen fra det største koalisjonspartiet, Siumut, kunne fortelle at man stadig kommer ut for at enkeltborgere får store utfordringer i kontakt med det offentlige på grunn av manglende id-system.

-Dette gjør at saksganger kan bli forsinket, noe som ikke tilfredsstillende, sa Olsen.

Kontroll ved salg av sprit og røyk

Steen Lynge, fra det liberalistiske partiet Atassut, ser flere fordeler ved å innføre ID-kort, nemlig for å få bedre kontroll med omsetningen av alkohol og tobakk.

-I dag er det enkelt å omgå reglene om at kjøp av alkohol og sigaretter bare skal kunne gjøres av myndige personer. Ved å gjøre det til en lovfestet plikt å vise legitimasjon når man handler, vil det for det første tydeliggjøre overfor innbyggerne at disse varene bare skal kunne kjøpes av myndige personer, og man vil gjøre det lettere for butikkpersonalet å kreve å få se ID-kort.

Ny behandling i mai

Under første gangs behandling av spørsmålet i Inatsisartut ble man dermed enige om at en vurdering av mulig innføring av nasjonale ID-kort skal inngå som en del av Naalakkersuisuts digitaliseringsstrategi. Men først skal saken opp til andre gangs behandling i parlamentet den 12. mai i år.




Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*


*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.