En annen dans for Nordlands befolkning

1. desember var en gammel festdag for de gamle grekere. Da feiret de sin havgud, Poseidon, med et temperament og en intensitet som skulle tilsvare hans raseri. For Poseidon hadde, i motsetning til de fleste av de gamle greske guder, et stabilt humør; han var konstant rasende. I disse tider er det lett å føle som Poseidon. Det er lett å være rasende på en manglende vilje til å tenke stort og riktig. Fylkesrådets forslag til budsjett er et eneste langt "Javel Statsråd", et totalt knebøy for de blåblås ønske om, og vilje til, å ta fra dem som allerede har minst. Enten det handler om sosial rettferdighet eller muligheter til å leve godt og bo i utkantene.

1. desember var en gammel festdag for de gamle grekere. Da feiret de sin havgud, Poseidon, med et temperament og en intensitet som skulle tilsvare hans raseri. For Poseidon hadde, i motsetning til de fleste av de gamle greske guder, et stabilt humør; han var konstant rasende. I disse tider er det lett å føle som Poseidon. Det er lett å være rasende på en manglende vilje til å tenke stort og riktig. Fylkesrådets forslag til budsjett er et eneste langt "Javel Statsråd", et totalt knebøy for de blåblås ønske om, og vilje til, å ta fra dem som allerede har minst. Enten det handler om sosial rettferdighet eller muligheter til å leve godt og bo i utkantene.


Denne høsten har folk langs kysten tatt mentaliteten til Poseidon med seg inn til oss som politikere, og sagt, Nok er nok! Folk fra Træna og Steigen, fra Lurøy og Bodø har gitt oss klar beskjed om at hvis det skal bo folk i værene, og hvis de private initiativene som gjør at vi kan dra til Oslo å skryte av den enorme verdiskapningen vi har langs kysten vår skal fortsette, så må vi sette foten ned. 

Derfor er jeg spesielt stolt over at i SV og Rødt sitt alternative budsjett så reverserer vi alle kutt som fylkesrådet tidligere la opp til. Samtidig opprettes et samferdselsfond som skal ta høyde for noen av alle de X-faktorene som kommer som julekvelden, for ikke å si fellesferien, på Nordland fylkes samferdselsavdeling.

Fellesskap fungerer. Når vi nå har lagt fram SVs alternative budsjett, er det for å gjøre hverdagen bedre for folk flest. Velferdsstaten er vårt verktøy for å bygge et fritt og demokratisk samfunn. Når vi tar vare på naturen, omfordeler rikdom og gir reelle muligheter for alle, blir landet vårt godt å bo i. Vi vil dele for å skape.

Fylkesråd for Utdanning kunne i går slå fast at siden kuttene han foreslår rammet så få, så kunne de forsvares. Jeg skal i hvert fall stå rank å se de fem innbyggerne på Hestneset og i Brennesvika i øynene og kunne si til dem at deres behov for et tilfredsstillende tilbud, er like viktig som hvem som helst ellers i vårt langstrakte fylke.

Når jeg ser og hører fylkesrådet argumentere for sitt budsjett så gir det meg assosiasjoner til å skjære av seg armen for å spare utgifter til votter, for så etterpå oppdage at votter allikevel bare selges i par.

I min tid som fylkestingsrepresentant har jeg aldri opplevd et slikt voldsomt engasjement som vi har møtt i saken om skolegårdsbruk på Kleiva. Men til tross for dette unisone og kraftfulle forsvaret for en av de viktigste bærebjelkene vi har i Nordlandssamfunnet, nemlig landbruket, så velger fylkesrådet allikevel å ta de upopulære standpunktene. Som verken er spesielt godt faglig eller økonomisk fundert. Men det gjør vi noe med i SV sitt alternative budsjett.

Hvorfor er det så viktig ved en hver anledning å understreke dette med viljen til og viktigheten av upopulære standpunkter og handlinger. Er det fordi det er et ønske fra våre velgere? Higer den jevne Vesteråling etter upopulære tiltak? Neppe. Nordlendingen vil ha det godt, og vi vil kjøpe silkeskjerf til kjerringa. Og vi vil gjerne ha kortest mulig vei til både støa og løa. Det er ingen som aktivt går inn for store forskjeller i livskvalitet, eller redusert velferd. Og selv om kapitalismen har vist sitt sanne ansikt i store deler av Europa, har Norge kommet seg rimelig godt fra finanskrisen. Så hvorfor dette ropet etter robuste tiltak? Og hvorfor er det slik at folk flest ikke er enige i kravet om robuste enheter? Kan svaret være så enkelt at enten det dreier seg om politi, kommuner eller videregående skoler så gir dagens struktur folk en følelse av både trygghet og tilhørighet? Men at slike målestokker ikke finnes i vokabularet til blårussen og markedsøkonomene i Høyre eller teknokratene i Arbeiderpartiet?

Sosialismen er liberalisme som har erkjent frihetens behov for rettferdighet. Og her i Nordland så ønsker SV å være dem som skal lage dansegolvet som alle innbyggerne i hele Nordland kan få friheten til å danse livene sine på. Med SV sitt alternative budsjett så kunne Nordlands innbyggere opplevd en annen dans.

 

 

Nøkkelord