Forskerne fant flere reinsdyrkadavre enn vanlig etter ekstremværet på Svalbard i januar 2012. (Foto: Bjørtvedt, Wikimedia commons).
Forskerne fant flere reinsdyrkadavre enn normalt sommeren etter ekstremværet i januar 2012. (Foto. Bjørntvedt, Wikimedia commons).

Ekstremvær på Svalbard ga unik forskning

Det ekstreme mildværet som rammet Svalbard tilbake i januar 2012 skadet både dyreliv, dagligliv og turisme. Men det ga også mulighet til unik og tverrfaglig forskning.

I en rapport som blir presentert i tidsskriftet Enviromental Reasearch Letters  i dag, 20. november, beskrives virkningene det usedvanlig varme været hadde på naturen og også på infrastrukturen på Svalbard.

Åtte plussgrader

Det var den siste uka av januar 2012 at et voldsomt uvær rammet Svalbard. Temperaturen steg helt opp til + 8 grader, mens normaltemperaturen ligger på 15 minusgrader i denne tiden. I tillegg kom det kraftig regn.

I løpet av ett døgn falt det 100 millimeter nedbør i Ny-Ålesund, et tall som bringer tankene hen på Bergen mer enn Svalbard. Årsnedbøren på Svalbard er ellers bare 400 millimeter.

Tykk stålis

Virkningene av uværet var store og synlige, skriver forskerne:

«Sørpeskred fra fjellene rundt Longyearbyen dekket veier og tok ut en stor gangbro. Snødekte gater og tundra ble forvandlet til isete, regndekte skøytebaner som ikke engang snøscootere kunne takle. Flyvninger ble kansellert, flyplassen stengt, og bare det å komme seg rundt i byen var vanskelig.

Situasjonen var like vanskelig på den arktiske tundraen. Regn smeltet med seg snømassene ned til bakkeoverflaten, hvor alt vannet frøs til tykk stålis. Det gjorde det umulig for beitende reinsdyr å få tak i maten. Ekstrem varme og regnet påvirket også permafrosten.»

Tverrfaglig forskning

Oppsiden, om man kan kalle det noe slikt, var og er at forskerne fikk en unik mulighet til nettopp å studere følgene av ekstrem oppvarming, og at anledningen ga seg til å lage en tverrfaglig studie. Bak den foreliggende rapporten står både klimaforskere, biologer, geofysikere og bygningsingeniører.

Brage Bremset Hansen er førsteforfatter av rapporten. Sammen med medforfatter Øystein Varpe forteller han om en helt unik mulighet til å beskrive det som skjedde.

Sjelden anledning

-Dette var bare en hendelse, men det var en ekstremhendelse. Siden vi hadde kontakter innenfor flere fagfelt, kunne vi samle informasjonen fra alle disse feltene til en helhet. Det er ganske sjeldent.

Hansen er biolog ved NTNU og Centre for Biodiversity Dynamics. Varpe er førsteamanuensis ved Universitetssenteret på Svalbard og forsker ved Akvaplan-niva.

Varmere og våtere

Til nyhetsbrevet Gemini.no  (forskningsnytt fra NTNU og Sintef) sier forskerne at ingen kan si med sikkerhet at ekstremværet på Svalbard skyldes global oppvarming, men viser til at omtrent alle foreliggende klimastudier peker mot varmere og våtere tilstander i hele Arktis, Svalbard inkludert.

Svalbard har også hatt den sterkeste temperaturøkningen i hele Europa de siste 30 årene, sier meteorologene.

Økt dødelighet

Biolog Brage Hansen forteller at bare fire virveldyrarter overvintrer på Svalbard: Svalbardrein, svalbardrype, østmarkmus og fjellrev. Når han og kollegene sammenlignet antall rein sommeren 2012 med tallet året før, fant de at antall reinkadavre i noen bestander var blant det høyeste som noensinne var målt.

Hansen mener imidlertid at de senere årenes temperaturstigning generelt har gitt bedre beiteforhold for reinen. Resultatet av uværet kunne med andre ord vært verre.

Turisme også rammet

– Det var ikke sånn at det lå døde reinsdyr overalt på tundraen, sier han. – Hvis dette hadde skjedd på 1980-tallet, da plantevekstsesongen var kaldere og kortere, kunne det ha vært mye verre. Dyrene hadde også en fin vinter opp til denne hendelsen, sier han.

Også turisttrafikken ble rammet av uværet. Det tykke islaget som lå på tundraen hindret i stor grad vanlig snøscooterkjøring.

Isen det verste

– Dette islaget var i gjennomsnitt mer enn 15 centimeter tykt i enkelte områder. Det dekket tundraen lenge etter at ekstremværet var over, sier Jack Kohler, seniorforsker og glasiolog ved Norsk polarinstitutt.

– Vinterregnet gjorde at det dannet seg is på bakken. Denne isen holdt stand gjennom hele smeltesesongen. Regnet var selvsagt en spesiell situasjon, men det var isen som gjorde dette ekstra spesielt.

Sørpeskred kan ta hus

Turistnedgangen viste seg sterkest for aktiviteter som omfatter scooter- eller hundekjøring- For eksempel falt scooterturismen med 28 prosent i forhold til året før, og var på det aller laveste siden registreringene begynte, i 2001.

Forskningen, og ekstremværet, viste også svakheter ved infrastrukturen i byen. I 1953 ble sykehuset og andre bygninger i Longyearbyen truffet og ødelagt av et stort sørpeskred. Tre mennesker døde den gangen. Siden den gang er det oppført et stor antall bygninger uten at det er tatt hensyn til en potensiell skredrisiko.
 

Over 100 millimeter nedbør - som regn - falt på ett døgn i Ny-Ålesund i januar 2012. Her er bosettingen avbildet i adskillig hyggeligere vær. (Foto: Harvey Barrison, Wikimedia commons).

Over 100 millimeter nedbør – som regn – falt på ett døgn i Ny-Ålesund i januar 2012. Her er bosettingen avbildet i adskillig hyggeligere vær. (Foto: Harvey Barrison, Wikimedia commons).

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.