Sjef for Etterretningstjenesten Generalløytnant Morten Haga Lunde. (Foto: Olav Standal Tangen / Forsvaret)
Sjef for Etterretningstjenesten Generalløytnant Morten Haga Lunde presenterte "Fokus 2016" sammen med forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. (Foto: Olav Standal Tangen / Forsvaret)

E-tjenesten: Russland har klare ambisjoner i Arktis


Reetableringen av militær infrastruktur i russisk Arktis over flere år, blant annet nye arktiske brigader, demonstrerer Russlands ambisjoner om nasjonal kontroll i området, fastslår Etterretningstjenesten.

– I tillegg kommer økte evner i form av nytt og modernisert materiell. Kombinert med større tilstedeværelse og mer øvingsvirksomhet, gir utviklingen i russisk militærmakt en signifikant økt evne til å påvirke Norge og alliertes handlefrihet i nordområdene, konkluderer Forsvarets etterretningstjeneste i den årlige trusselvurderingen som ble lagt frem i går.

Her kan du lese rapporten «Fokus 2016» i sin helhet.

– Russland har tradisjonelt vært opptatt av at samarbeid og stabilitet i Arktis er en forutsetning for å utvinne ressursene lengst i nord, og har i flere år vært opptatt av å fremstå som en ansvarlig aktør som følger havretten i Arktis. Riktignok er dette fokuset beholdt, men landets myndigheter oppfatter også at det er økt behov for nasjonal kontroll i området, heter det i rapporten.

Det siste året har uttalelser om Arktis fra mektige russiske aktører beveget seg  mot et mer trusselorientert perspektiv, mener E-tjenesten.


Vil vedvare så lenge det er “kjølig”


– Sett fra Russland er dette en nødvendig reaksjon på det som oppfattes som en styrking av NATO og offensiv vestlig politikk, kombinert med et kappløp om arktiske ressurser. Myndighetenes mer trusselorienterte tilnærming til Arktis vil sannsynligvis være fremtredende så lenge forholdet mellom Russland og Vesten fortsetter å være kjølig, mener E-tjenesten.

For Norge og allierte innebærer utviklingen økt russisk evne til å kunne begrense den norske og allierte handlefriheten, blant annet i Norskehavet og Østersjøen.

Russlands primære militærstrategiske interesse i Arktis er kjernevåpenbasert global avskrekking, noe som er hovedoppdraget for landets væpnede styrker på Kolahalvøya, trekker E-tjenesten fram.


Nordøstpassasjen en prioritet

– For å øke den nasjonale kontrollen i Arktis har Russland de siste årene prioritert militær utvikling langs Nordøstpassasjen. Kolahalvøya og de arktiske områdene er av  grunnleggende betydning for Russlands evne til å projisere sin makt.

Etableringen av en felles militær kommando for den arktiske regionen i 2014 har bidratt til at Russland har fått en bedret evne til å planlegge, koordinere og utføre operasjoner i nordområdene, mener E-tjenesten.

I rapporten trekkes det også frem at den arktiske kjeden av luftvarslingsradarer vil øke Russlands situasjonsbevissthet om militære bevegelser fra det amerikanske kontinent.

Som HNN skrev for få dager siden, ønsker amerikanerne å gjenåpne flybasen i Keflavik, på Island. (engelsk artikkel, red.anm). Det er, mener eksperter, et klart signal om at USA ønsker å øke tilstedeværelsen i nordområdene.

I den norske E-tjenestens vurdering trekkes det frem at Russland har undervannsbåter og overflatefartøy under bygging og innfasing, og at både Nord- og Stillehavsflåtene har fått tilført nye, atomdrevne undervannsbåter med interkontinentale kjernevåpenmissiler. I tillegg har den første undervannsbåten i Severodvinsk-klassen også blitt overlevert til Nordflåten. Flere ubåter ventes tilført både Nordflåten og Stillehavsflåten i de kommende årene.


Neppe like stort forsvarsbudsjett i år

Militærmakten har i stor grad lyktes med sitt moderniseringsprogram, slår E-tjenesten fast.  

I vurderingen viser de til at Russlands forsvarsutgifter i 2015 var de høyeste på mer enn 20 år. Et beløp tilsvarende mer enn 5 prosent av bruttonasjonalproduktet ble brukt til militærrelaterte formål, en forsvarsbyrde som i internasjonal sammenheng er meget høy.

2016 kan derimot se ut til å bli det første året, siden årtusensskiftet, med en reell reduksjon i forsvarsutgiftene. Dette på grunn av den krevende økonomiske situasjonen Russland er i.

I Arktis er det først og fremst disse tre områdene som russerne ser som interessante for ressursutnyttelse:

* Olje- og gassutvinning – men her gjør lave energipriser og vestlige restriksjoner at mange prosjekter må nedskaleres eller utsettes.

* Nordøstpassasjen som internasjonal handelsrute. Her har trafikken falt markant de siste årene, og isforholdene er krevende. Likevel et satsingsområde for russerne, og i juni i fjor signaliserte statsminister Dmitrij Medvedev at myndighetene har et uttalt mål om å øke trafikken gjennom passasjen til 20 ganger dagens nivå innen 2030.

* Ressursutvikling langs eller nær kysten.


Høye ambisjoner, lav aktivitet

Selv om det russiske lederskapet legger stor vekt på å utnytte ressursene både til vanns og til lands i Arktis, er det en rekke utfordringer som gjør at ambisjonene – eller i det minste tidsperspektivet for dem – er under revidering, oppsummerer E-tjenesten.

I rapporten trekkes det også frem at det russiske regimet kan få store problemer med å finansiere statsbudsjettet i 2017, dersom ikke den økonomiske situasjonen i landet bedrer seg. Flere utenlandske kjeder trakk seg i fjor ut av landet, og for den jevne russer merkes nedgangstidene godt. Salget av klær og sko sank eksempelvis med 20 prosent i 2015.

Her finner du fjorårets trusselvurdering, som ble lagt frem av daværende sjef for den norske Etterretningstjenesten, Kjell Grandhagen.

E-tjenesten ledes i dag av generalløytnant Morten Haga Lunde.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*


*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.