Dragkampen under Nordpolen tilspisses
Fridtjof Nansen ganske alene på ski på vei mot Nordpolen i 1896. Nå strides tre nasjoner om retten til havbunnen under skisporene. (Fridtjof Nansens billedarkiv).

Dragkampen under Nordpolen tilspisses

I dag, 15. desember, leverer Danmark/Grønland sitt krav på over 400.000 kvadratkilometer havbunn nord for Grønland og til Nordpolen til FN. Kravene kolliderer med canadiske og russiske interesser.

De fem kyststatene i Arktis, USA, Canada, Danmark/Grønland, Norge og Russland ble, tilbake i 2008, enige om å foreta en fredelig og forhandlingsbasert grensedragning i havet rundt Nordpolen. Likevel får FN seg forelagt tre overlappende territorialkrav for havbunnen ved Nordpolen.

Overlapping skal forhandles

Kravene om retten til havbunnen i dette området kommer i forlengelsen av FNs Havrettskonvensjon. Der gis alle kyststater rett til utvidelse av egne rettigheter ut over 2oo-milsgrensen.

16. desember er satt som siste frist for å levere inn sine krav til FN, der kravene blir behandlet av en ekspertgruppe. Der hvor kravene overlapper hverandre, som tilfellet er med Danmark/Grønland, Canada og Russland, skal statene forhandle med hverandre.

Følger alle spillereglene?

Det faktum at en russisk ekspedisjon plantet et russisk flagg på havbunnen rett under Nordpolen i august 2007, virket provoserende på de øvrige interessentstatene.

De to miniubåtene var ikke del av noen offisiell russisk ekspedisjon, men det at de russiske ekspedisjonslederne ble belønnet med medaljer av sjef Putin, gjorde at mange begynte å tvile på russernes vilje til å følge spillereglene.

Heftig kartlegging

Danmark og Canada hadde en avtale seg imellom om en omforent linje de skulle holde sine krav innenfor, men i 2013 ville ikke canadierne signere denne avtalen likevel, etter (dansk) sigende fordi de oppdaget at selve Nordpolen havnet utenfor deres eget område.

Og både Danmark og Canada har drevet svært ivrig kartlegging av havbunnen for å bevise sammenhengen med egen kontinentalsokkel.

Bare under havbunnen

Det hører med til historien av rettighetene de enkelte statene eventuelt oppnår handler om det som er under havbunnen. Havet, fisket, transport, turisme og annet vil fremdeles bli regulert av internasjonale regler og avtaler.

Bakgrunnen for kravene er med andre ord håpet om, eller mulighetene for, at det finnes drivverdige forekomster av olje, gass eller andre mineraler på havbunnen. Når denne en gang i fremtiden eventuelt kan utvinnes.

Lang behandling i FN

Det er svært uklart hvor lang tid FNs ekspertgruppe vil kunne komme til å bruke på å behandle de mange territorialkravene som er levert, men det vil ta tid – ikke minst fordi det er så mange krav som er reist.

Pessimistene mener det kan ta inntil 10 år før det foreligger noen avgjørelse om havbunnen i nord. Og deretter er det altså forhandlinger mellom statene.

 

Danmark/Grønland, Canada og Russland har overlappende krav om retten til havbunnen under Nordpolen. Nå skal FN behandle kravene.

Danmark/Grønland, Canada og Russland har overlappende krav om retten til havbunnen under Nordpolen. Nå skal FN behandle kravene.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.