Død og brann – Var sikkerhetskulturen i Store Norske god nok?
Statsviter Berit Martinussen (47) fra Nesna har tidligere gitt ut boken "Et arktisk omstillingseventyr", og er snart klar for å publisere doktorgraden sin om sikkerhetskulturen i Store Norske. (Foto: Christine Karijord)

Død og brann – Var sikkerhetskulturen i Store Norske god nok?


– Svalbard er en liten øy, man blir god kjent, bånd knyttes. Og det er på godt og vondt, og sier forsker Berit Martinussen, som snart skal levere doktorgradsavhandling om sikkerhetskulturen i Store Norske Spitsbergen Grubekompani på Svalbard.

Hun har vært tett på både gruvearbeidere, toppledelse og mennesker som har jobbet for Store Norske. Og hun har sett på om Store Norskes sikkerhetskultur lar seg beskrive som integrert, differensiert eller fragmentert. Og særlig er det en hendelse som får stor oppmerksomhet i doktorgraden: Svea-brannen, ett av de største marerittene i Store Norskes historie, en hendelse hun nå kommer med fortellinger fra for å belyse forskjellige perspektiv.

– Jeg bruker fortellinger som metode for å beskrive og analysere sikkerhetskulturen i Store Norske og bodde to halvår i Longyearbyen. Det var en spennende tid for meg, sier Martinussen.

Hun intervjuet ulike grupper innad i Store Norske, og delte dem inn i administrasjon, toppledere, mellomledere og arbeidere.

– Fortellingene blir presentert slik de ble fortalt. Og gjennom å intervjue flere om den samme hendelsen, presenterer jeg ulike fortellinger som en historie. Og de er alle samlet inn kort tid etter episoden de handler om, forteller Martinussen.

Å forske på sikkerhetskultur handler om å få fram ulike perspektiv. Derfor har forsker Berit Martinussen (47) delt inn de ansatte i Store Norske inn i grupper. Likevel er historiene i doktorgraden satt sammen til en. (Foto: Christine Karijord)

Nærhet til hendelsen

Martinussen forteller om fordelen med å få historiene før de er gjenfortalt over tid.

– Jeg får små nyanser som er viktig for hele bildet, og jeg har fått historiene før historien om hendelsen har blitt en enighet. For da kan den lett forandre seg og viktige detaljer forsvinner, sier Martinussen.

Når ulike grupper forteller ut i fra sitt perspektiv, vil det alltid oppstå motforestillinger og ulikhet.

– Noen av historiene går imot hverandre. Andre fortellinger kan være nokså like, men alt er sett i fra forskjellig ståsted, sier Martinussen.

30. juli 2005 begynte det å brenne i hoved-stollen i Svea Nord. Et omfattende sluknings- og gjenåpningarbeid pågår resten av året. Forsker Berit Martinussen fulgte prosessen og leverer snart doktorgradsavhandling med tema “Sikkerhetskultur”. (Foto SNSK)

Forventninger og fall

Martinussen forteller at det var store forventninger til statseide Store Norske. Forventninger om at gruvedriften skulle være en bedrift som gikk foran som et godt eksempel. Men var det slik?

– Svea Nord hadde moderne utstyr, men hadde likevel tre dødsulykker etter 2000-tallet. Mens målet var ingen. Og hvordan håndterte de krisen som oppsto da det brøt ut brann i 2005, rett etter at en gruvearbeider mistet livet i en gassulykke langt inne i gruven? Selskapet hadde allerede en ripe i lakken på dette tidspunktet, sier Martinussen.

Hun forteller at det er en grusom ting å miste en kollega, men at det også oppstår en tillitskrise til selskapet man jobber for.

– Fokus i brannen ble raskt å ikke miste noen. Og i doktorgraden min beskriver jeg hvordan Store Norske tenkte, med bakgrunn i beskjeden om at brannen skulle slukkes med 100 prosent sikkerhet. Og videre om prosessen i det som ble gjort, forteller forskeren.

Det ble en spennende prosess å følge. Og det Martinussen så, var at Store Norske ble eksperter i sin egen gruve gjennom å stadig komme fram til løsninger basert på økt selvtillit og troen på egen katastrofehåndtering.

Fantastisk opplevelse

Martinussen forteller at det var fantastisk å få lov til å snakke med de involverte i Store Norske etter gruvebrannen.

– Det var ingen føringer, veldig åpent og jeg følte meg veldig velkommen. Det var rett og slett ingen begrensninger, forteller Martinussen.

Hun snakket med folk mens brannen ble slukket, en brann som etter notene ble slukket mye tidligere enn antatt.

– En kullbrann kan jo brenne i hundre år, vi har sett det i Kina blant annet. Og det var fascinerende å se hvordan Store Norske først henvendte seg til andre før de fikk selvtillit nok til å ta egne avgjørelser og valg, sier forskeren.
 

Alt er mulig


Martinussen har lært mye etter å ha tatt et dypdykk inn i Store Norskes sikkerhetskultur.

– Av Store Norske har jeg lært at alt er mulig, at det ikke er grunn til å gi opp på tross av stor motstand. «Dette skal vi klare, vi skal bli enda bedre», var en gjennomgangstone hele veien. Det var en voldsom optimisme og tro på forbedring, sier Martinussen.

Hun kom tett på menneskenes evne til å strekke seg langt gjennom troen på å klare det.

– Mange som kom til Svea hadde ulik eller liten utdannelse. Og bedriften tilbød stadig påfyll, utdanninger og fagbrev. Det var hele tiden et tilbud om påfyll. Det var stor raushet i forhold til ressurser til å lære, og de som jobbet i Store Norske skulle være attraktiv på arbeidsmarkedet i annen næring på fastlandet, forteller Martinussen.

Hun ønsker ikke å trekke fram enkelthistorier fra doktorgradsavhandlingen hun snart skal levere, men forteller at analysene hun sitter på viser funn og resultater.
 

Hva kan det brukes til?


Martinussen forteller at historiene hun sitter på kaster lys på ulike ting ut i fra ulike perspektiver. Og at funnene hun senere vil komme tilbake til, kan brukes til å forklare hvordan en sikkerhetskultur skapes.

– Vi kan trekke lærdom av det som skjedde i Store Norske, og jeg har valgt å legge vekt på fragmenteringsperspektivet i organisasjonsteorien. Mye av det handler om makt og interessekonflikter blant annet, sier Martinussen.

Dette gjør at forskningen vil komme fram til noe innen sikkerhetskultur som ikke er særlig belyst i dag.

– Jeg trodde jeg skulle skrive om personalpolitikk i en stor bedrift i Norge, men er veldig glad for at jeg kom i kontakt med Store Norske og fikk lov til å følge bedriften og høre historiene deres, sier Martinussen, som snart kommer med resultatet fra forskningen.

 

Sikkerhetskultur handler om verdier, normer og holdninger. Som igjen kommer til uttrykk gjennom kommunikasjon, samarbeid eller konflikt. Strukturen er også viktig. Hvilke systemer man har, regler, forskrifter, hvordan ledelsen jobber og koordinerer, arbeidsdelingen og teknologien. (Foto: Store Norske arkiv)

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*


*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.