Oluf Anders Kuhmunen mener samer i Norge har politisk innflytelse, og at oljestaten Norge tar godt vare på urbefilkningen. (Foto: Christine Karijord)
Oluf Anders Kuhmunen mener samer i Norge har politisk innflytelse, og at oljestaten Norge tar godt vare på urbefolkningen. (Foto: Christine Karijord)

– Den norske oljestaten, den tar godt vare på oss samer

Sultestreik, arrestasjoner og sivil ulydighet. Det var gjennom Altasaken, folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, at samene i Norge fikk betraktelig større innflytelse på samfunnet enn i Sverige.

-Vi har forsket og sammenlignet sametingene i Norge og Sverige og samenes innflytelse på samfunnet, forteller statsviter Jo Saglie, fra Institutt for Samfunnsforskning.

Studien som inngår i et større prosjekt om Sametinget og sametingsvalg i Sverige og Norge, er et samarbeid mellom Norut Alta, Samisk høgskole Kautokeino, og ulike svenske forskningsmiljøer.

På tross av likheten og forbindelsen mellom de to landene, fant forskerne store forskjeller.

I følge forskning.no mener Saglie at altasaken ga norske politikere dårlig samvittighet og førte til at de ville rette opp noe av skaden som var påført samekulturen.

Og gjennom sultestreik, arrestasjoner og sivil ulydighet vant norske samer en varig seier gjennom opprettelsen av Sametinget og Finnmarksloven. Det norske sametinget fikk en mer selvstendig posisjon og med dette rom for positiv utvikling over tid.

 

Kan velge sine kamper

Det norske sametinget kan selv velge hvilke kamper de ønsker å ta, og hvilke saker som skal på dagsordenen. En rett som er slått fast i den norske sameloven. Dette er sterkt avgrenset i Sverige, hvor sametinget i større grad er underlagt staten.

-En sak som vakte oppsikt i Sverige, var da det svenske sametinget fikk beskjed fra staten om ikke å betale ut full erstatning for rein tatt av rovdyr. Da gikk reineierne til sak mot sametinget for å få full erstatning, og vant i retten.

Det svenske sametinget valgte å ikke anke saken. De måtte først gå imot sine egne for så å la reindriftsnæringen gå seirende ut av rettsvesenet uten å anke. I følge forskeren kan man si at det svenske sametinget havner i mellom barken og veden.

-Og da de ikke anket fikk sametinget kritikk fra regjeringen. Noe slikt ville ikke skjedd i Norge. Man kan si at det svenske sametinget fungerer som et direktorat, samtidig som de skal representere velgerne, sier Saglie.

I tillegg skilte den svenske staten tidligere mellom reindriftssamer og andre samer. Noe som bidro til en splittelse som fortsatt eksisterer i det svenske sametinget. I Norge var samer utsatt for en fornorskingspolitikk som var til stor skade for språk og kultur, men som likevel ikke skapte en så stor intern splittelse som i Sverige.

Oluf Anders Kuhmunen husker godt da Alta-opprøret sto på og da man kjempet for Altavassdraget. I dag er han vara på sametinget. (Foto: Christine Karijord)

Oluf Anders Kuhmunen husker godt da Alta-opprøret sto på for fult. I dag er han vara på sametinget. (Foto: Christine Karijord)

Sammensveiset gjeng

I følge vararepresentant på Sametinget for Norske Samers Riksforbund og reineier på Saltfjellet, Olof Anders Kuhmunen, er det norske sametinget mer sammenspleiset enn det svenske.

-Jeg gikk på skole i Sverige, og har nære relasjoner til de mange svenske samer. Og den største forskjellen slik jeg ser det, er at vi er mer aktiv, sammenspleiset og er enige om de store sakene. I Sverige er de mye uenighet, og mange småpartier. Dette gir igjen mindre innflytelse, sier Kuhmunen.

Han mener det at man i Norge har et stort samisk parti, gir stort gjennomslag i saker man brenner for.

-Kjører et stort parti i samme retning får vi større politisk innflytelse. Og den norske oljestaten, den tar godt vare på oss samer. Jeg må si det, sier Khumunen.

 

Fordeler i Norge

Når de 39 representantene i det norske sametinget skal velges, stiller både norske og samiske partier. Mens i Sverige er det kun samiske partier som stiller til valg. 

Dette gjenspeiler at norske samer er mer knyttet til det nasjonale politiske systemet enn de svenske samene. Som igjen gir de norske samene fordeler, ved at de får bedre tilgang til det norske politiske systemet.

-I tillegg er hele Sverige en valgkrets, mens man i Norge har sju forskjellige valgkretser. I Sverige har velgernes personstemmer betydning, men ikke i Norge, sier Saglie.

 
Internasjonal forpliktelse

Gjennom å undertegne ILO-konvensjonen, fikk Norge  internasjonale forpliktelser, mens norske samer fikk rettigheter. Sverige, og heller ikke Finland har undertegnet denne.

I ILO-konvensjonens nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater heter det at urfolk er:

«Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige, fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet, eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted. Eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som uansett deres rettslige stilling har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»

Konklusjonen er at svenske samer har en begrenset samfunnsposisjon gjennom sametinget, mens man i Norge kan ta politiske initiativ på alle nivå. Både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og helt lokalt.

-Sett i en arktisk og en større internasjonal sammenheng, ligger samene i Norge godt an i forhold til politisk representasjon og innflytelse, sier Saglie.

Likevel har ikke sametinget stor formell makt. Men de kan påvirke gjennom konsultasjoner med Norske myndigheter.

-Selv om man har konsultasjoner med staten, så er det ikke nødvendigvis at man blir hørt, avslutter Saglie.

Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning har sammenlignet sameting i Sverige og Norge. Konklusjonen er at samer i Norge har større politisk innflytelse enn samer i Sverige.

Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning har sammenlignet sameting i Sverige og Norge. Konklusjonen er at samer i Norge har større politisk innflytelse enn samer i Sverige. (Foto: Kyrre Lien)

Urbefolkningers rettigheter:

Urfolksbegrepet er ikke knyttet til de som kom først, men til folk som opprinnelig er i et område når en nasjonalstat blir opprettet.

Samer har ikke rettigheter som går på bekostning av rettighetene til nordmenn, men har rettigheter som skal ivareta like muligheter.

Det finnes flere internasjonale erklæringer som ivaretar urbefolknings rettigheter. Blant annet FNs erklæring om urfolks rettigheter, ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og konvensjonen om biologisk mangfold.

 

Sametingsbygget i Karasjok.

Sametingsbygget i Karasjok.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*


*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.