Handover: Here, USA's Foreign Minister Rex Tillerson hands the chairmanship of the Arctic Council over to the Finnish Foreign Minister Timo Soini. The transfer took place in Fairbanks, Alaska, Thursday afternoon. (Photo: Arne O. Holm)
Klubbeskifte: Her overlater USAs utenriksminister Rex Tillerson lederskapet i Arktisk Råd til den finske utenriksministeren, Timo Soini. Formannsskiftet foregikk i Fairbanks, Alaska, torsdag ettermiddag. (Foto: Arne O. Holm)

Børge Brende advarer mot ressurskappløp i Arktis


Fairbanks, Alaska: Utenriksminister Børge Brende frykter et mulig kappløp om ressurser i Arktis. Han mener også at det vil være naivt å ikke diskutere en eventuell smittefare fra andre konflikter over til Arktis. Mange av løsningene på disse utfordringene finner Brende i et fortsatt vellykket samarbeid i Arktisk Råd.

Den norske utenriksministeren møter High North News i Fairbanks like etter at Arktisk Råds ministermøte er avsluttet. I to dager har han sittet sammen med sju andre utenriksministre fra de arktiske nasjonene.

Han har diskutert og spist middag med både russiske Sergeij Lavrov og amerikanske Rex Tillerson.


Et vellykket møte

I dette intervjuet gir han sitt syn på Arktisk Råd og samarbeidet i nord.

– Møtet i Arktisk Råd har vært veldig vellykket. Det bekrefter også hvor sterkt eierskap de ulike arktiske landene har til rådet. Vi er inne i en krevende internasjonal situasjon, hvor det er mye som skjer, både i Syria, Yemen og også Nord-Korea. Likevel velger både Sergej Lavrov og Rex Tillerson å komme til dette møtet. Det viser at Arktisk Råd er noe som er prioritert. Selv om det ikke er konflikter eller motsetninger her, så velger man å understreke dette både gjennom deltakelse på møtet, og ved at man nå har undertegnet en intensjonsavtale om ytterligere forsterkning av forskningssamarbeidet i Arktis. Akkurat det er viktig, for alt bør være basert på kunnskap når man beveger seg i arktiske områder.

– I tillegg til selve møtet har det vært ganske dype politiske samtaler om veien videre. Onsdag hadde vi en felles utenriksministermiddag hvor vi satt rundt bordet i samtaler om hvordan man også skal sikre at Arktis forblir en fredelig plett framover.

Utenriksminister Børge Brende er fornøyd med møtet i Arktisk Råd i Alaska. I dette intervjuet advarer han likevel mot både ressurskappløp og konfliktskapende smitteeffekt. (Foto: Arne O. Holm)

Utenriksminister Børge Brende er fornøyd med møtet i Arktisk Råd i Alaska. I dette intervjuet advarer han likevel mot både ressurskappløp og konfliktskapende smitteeffekt. (Foto: Arne O. Holm)

Ser noen faresignaler

Utenriksminister Børge Brende ser likevel noen faresignaler.

– Noen er bekymret for er at framtidas ressursbehov skal føre til et sterkere press på Arktisk fra spillere som i dag ikke er en del av Arktisk Råd. Det er et økende behov for proteiner og mat, fiskerier, mineraler, olje, gass og energi. Vi må diskutere hvordan vi skal forholde oss til det. Innad i Arktisk Råd er det bred enighet om å holde oss til internasjonal rett og havretten. Det må være basis. Havretten er grunnloven til det arktiske samarbeidet.

– Snakker du i realiteten om at vi står overfor et nytt ressurskappløp i Arktis?

– Det har i mange år vært hypet dette med ressurskappløp i Arktisk, uten at det har utviklet seg til det. Men jeg tror nok vi må være oss bevisst at presset på Arktis når isen smelter, nye områder åpner seg og verden går fra sju milliarder til ti milliarder mennesker, kan øke. Det kan bli enda større interesse rundt ressursene i Arktis i årene framover. Målet for Arktisk Råd må være at det ikke utvikles et slikt kappløp. At vi har klare retningslinjer. For oss gjelder føre-var-prinsippet. At det må være bærekraftig. Men jeg tror ikke, med de erfaringene vi har i Norge, at vi kan gjøre Arktis om til et museum eller en ren nasjonalpark. Arktis har ressurser som vi må kunne høste på bærekraftig måte framover. Det er det relativt bred enighet om, spesielt blant de nasjoner som har store områder i Arktis. Jeg føler jo at vi snakker godt både med Russland, Canada, Grønland, Island og USA om dette.


Smittefare fra sør

– Noen frykter også at konflikter i andre deler av verden kan smitte over til Arktis. Du var selv inne på dette i din tale under ministermøtet tidligere i dag?

– Jeg tror det vil være kontraproduktivt og naivt å ikke diskutere dette. Vi må være forberedt på at det kan oppstå uoverensstemmelser i Arktis. Ved å være seg det bevisst, er det lettere å unngå at det skjer. Og så langt har vi klart det.

– Vi hadde i går en middag mellom disse kjerneutenriksministrene i Arktisk Råd, fra Canada, Russland, USA og de nordiske landene. Også der var det bred enighet om at samarbeidet må basere seg på havretten. Sergej Lavrov minnet om at USA ikke har ratifisert Havrettskonvensjonen, mens USA svarte at de etterlever den, selv om den ikke er ratifisert. Vi vet også at Russland har doblet sin militære kapasitet i nord siden 2005. De på sin side har også tidligere vært noe kritisk til NATOs øvingsaktivitet og lignende i nord. Men samlet sett er det bred enighet om at det er samarbeid som preger Arktis. Det norsk-russiske samarbeidet om fiskeri, søk og redning, miljø og folk-til-folk-samarbeid, blir trukket fram som noe positivt også fra Lavrovs side.


EU stenges fortsatt ute

– Så er det mange som banker på døra til Arktisk Råd. Nasjoner som ønsker å være observatører, men som ikke har krav i Arktis. Vi diskuterer hvordan vi håndterer både det og større nærvær fra andre nasjoner i Arktis. Dette ble også diskutert under middagen.

– Betyr det at spørsmålet om EUs observatørstatus i Arktisk Råd igjen er satt på dagsorden? At Russland har endret sitt syn på EU?

– Det har vi ingen indikasjon på. Her er Russlands syn veldig relatert til sanksjonene. Så lenge sanksjonene, med basis i Russlands folkerettsbrudd i Ukraina, består, så vil nok Russland velge å nedlegge veto mot EU i Arktisk Råd.

– Sergej Lavrov kom rett fra samtaler med Donald Trump i Washington og opp hit. Det var veldig tydelig under middagen, at så lenge vi holdt oss til det som skjer i Arktis, så er det bred enighet om samarbeid og et enda tettere samarbeid.

– Klarer dere å holde de andre konfliktene unna under en slik middag? 

– Så lenge man diskuterer arktiske spørsmål, så er det helt åpenbart at det er enighet som preget samtalen. Men når man sitter sammen slik i flere timer, vil det jo også være andre tema som kommer opp. Og der ser man jo ikke likt på situasjonen. Ukraina kom opp. Det samme gjorde spørsmålet om mer militær opprustning. Men jeg synes det er bra at man sitter rundt et middagsbord og snakker åpent om områder hvor man er uenig. At man prøver ut argumentasjonen sin. Det er mye bedre det enn å ikke snakke om det. Politisk sett, når det gjelder samarbeid i Arktis, og andre spørsmål som kom opp, var dette en av de mer interessante middagene jeg har deltatt i på lenge.

Utenriksministrene Børge Brende og Sergej Lavrov har funnet tonen i Alaska. (Foto: Arne O. Holm)

Utenriksministrene Børge Brende og Sergej Lavrov har funnet tonen i Alaska. (Foto: Arne O. Holm)

De viktigste middagene

– For kort tid siden spiste du middag sammen med Sergej Lavrov i tillegg til den islandske og finske presidenten, i Arkhangelsk. Er det i nord de politisk sett mest interessante middagene foregår for tida?

– Både denne middagen og den i Arkhangelsk var av de viktigste middagene jeg har deltatt på i det siste. Med et begrenset antall deltakere gir det mulighet til å gå i dybden, og til å snakke om viktige spørsmål. Vi hadde enda bedre tid og var færre i Arkhangelsk. Men det som var spesielt i går var at her hadde vi de to «supermaktene» USA og Russland ved bordet, i tillegg til Canada.

– I sin tale under ministermøtet tok Lavrov opp spørsmålet om å gjenoppta de forsvarspolitiske møtene i nord. Hvordan vurderer du dette utspillet?

– Vi har valgt å fortsatt beholde «hotline» mellom Norge og Russland. Det har vært diskusjon om hvordan man skal håndtere dette i en NATO/Russland-dimensjon. For oss har det vært viktig å beholde «hotlina», men samtidig viktig å sende et signal om at det militære samarbeidet ikke kunne være upåvirket av at Russland tok en bit av Ukraina. Det er ikke noe problem å gå tilbake til det gamle systemet hvis, Russland går ut av Øst-Ukraina.

– Arktisk Råd har vedtatt en ganske omfattende erklæring under årets toppmøte. Hva betyr denne erklæringa i praksis?

– Det har vært viktig for oss at miljø skulle omtales i erklæringen. Det er ikke noen tvil om at i Arktis skjer klimaendringene dobbelt så raskt som ellers i verden. I tillegg var det viktig å få inn en henvisning til Paris-avtalen.


USA gjør som de vil

– Var det mye krangel om disse formuleringene? For oss som satt i salen kunne det lett oppfattes som om utenriksminister Rex Tillerson i sin åpningstale distanserte seg fra denne delen av erklæringen. Han ga klar beskjed om at USA ikke hadde det travelt med å trekke noen konklusjon, og at Trump-administrasjonen uansett ville velge de løsningene som var best for USA? 

– Vi vet at det i Washington foregår viktige drøftinger om hvorvidt USA skal fortsette som en del av Paris-avtalen, og dermed de forpliktelsene de har påtatt seg. Jeg er derfor glad USA ble med på en referanse både til Paris-avtalen og klima i erklæringen. Jeg oppfattet ikke Tillerson slik du beskriver. Jeg oppfattet at USA er med på denne erklæringen, og det er bra. Samtidig er det jo ikke noen tvil om hvor de i dag står i klimaspørsmålet.

– Tror du USA og Donald Trump overhodet bryr seg om hva står om klima i en uttalelse fra Arktisk Råd?

– Vi hadde diskusjoner fram og tilbake, og at USA ble med på denne erklæringa er et positivt resultat. Men det er en større diskusjon som foregår i Washington nå, som handler om tilslutning til Paris-avtalen.

– Dere blir enige om erklæringen omtrent samme dag som USA utsatte viktige møter om Paris-avtalen?

– Jeg tror det er en god ting at de bruker tid på dette. Det er bra for Paris-avtalen at de ikke trakk konklusjonen nå. Det viser at det er komplekst. Til meg sa Tillerson at det viktige nå er at de først definerer og bestemmer seg for hva deres klima- og energipolitikk skal være. Deretter kommer drøftelsene om Paris-avtalen. Jeg håper jo at de står ved avtalen. Men vi hørte hva Trump sa under valgkampen, og bør ikke være overrasket.


Finland vil gjøre en god jobb

– Gjennom formannskapet i Arktisk råd har USA har hatt et slags fokus på Arktis de to siste årene. Alle de andre medlemslandene ser ut til å mene at Arktisk Råd både er blitt styrket og mer effektivt under USAs ledelse. Hva tror du skjer i forholdet mellom USA og resten av Arktis når de ikke lenger har det lederskapet?

– Utenriksminister Tillerson har jobbet mye med Arktis i sitt tidligere liv. Jeg opplever at han både har mer kunnskap og forståelse av Arktis enn mange andre. Han forstår både viktigheten og hvilke enorme ressurser som ligger der. Skal du forvalte disse ressursene på en bærekraftig måte, er det viktig at du forholder deg til land som forstår spillereglene, slik at vi ikke får en kamp om ressursene. Dette må skje på en ordnet måte.

– Jeg tror Finland har alle forutsetninger for å lykkes med sitt formannskap. De har en veldig nær og god dialog med Russland. Det er det ingen tvil om. Den finske utenriksministeren og presidenten er ofte i Russland. Samtidig har de stått helt klart på EU-linja om sanksjoner og viktigheten av folkeretten. Når finnene først påtar seg noe, er de veldig metodiske i arbeidet. Med Finland har vi en god mulighet til at dette arbeidet fortsetter. De kommer til å legge mye prestisje i dette. Det er jeg helt overbevist om, avslutter utenriksminister Børge Brende.

Gemyttlig også mellom Børge Brende og Sveriges utenriksminister Martgot Wallstrøm. (Foto: Arne O. Holm)

Gemyttlig også mellom Børge Brende og Sveriges utenriksminister Martgot Wallstrøm. (Foto: Arne O. Holm)

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*


*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.