Russisk militærfly, type Orion COOT/Alpha, og F-16 fra Bodø.
Russisk militær aktivitet i nord har økt kraftig i den senere årene. Nå anbefaler en ekspertgruppe at Norges øker sitt nærvær. Her møtes et russisk militærfly, type Orion COOT/Alpha, og en F-16 fra Bodø. (Foto: FOH).

Beredskapen i nord må styrkes

Norge må styrke forsvaret i nordområdene, «den dype freden» i Europa er brutt gjennom Russlands handlemåte i Ukraina. Forsvarsministeren har mottatt ekspertrapport i dag.

Russland er den sentrale faktoren i norsk forsvarsplanlegging, og slik vil det være i overskuelig fremtid. Naboskapet med Russland må forvaltes klokt, og springe ut fra våre felles interesser, skriver en ekspertgruppe i rapporten som ble overlevert forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i dag.

«Et felles løft»

Gruppen, som er ledet av professor Rolf Tamnes, Institutt for forsvarsstuider, har kalt rapporten sin «Et felles løft». Og det slås ettertrykkelig fast at Norge må styrke sitt militære nærvær i nordområdene

Det felles løftet må gjøres av Forsvaret selv, av det norske storsamfunnet og av våre allierte, skrives det i rapporten, som peker på fem viktige prioriteringer for et krigsforebyggende forsvar.

Evne til avskrekking

Det første er at etterretning og overvåkning trenger større ressurser, dessuten må Forsvarets operative hovedkvarter kobles tettere til allierte hovedkvarter. Punkt tre går på evne til avskrekking med en nasjonal evne til samhandling med allierte, med fremskutt nærvær av landstyrker, kapasiteter som F-35 (jagerfly) luftvern og nye ubåter.

Kortere responstid

Det fjerde området som må bedres og styrkes er responstiden, eller «klartiden» som er det uttrykket som brukes, både for norske og allierte styrker, og det siste punktet i ekspertgruppens prioriteringer er å sikre langt bedre støtte til norsle og allierte styrker i krig.

Gruppen mener at både den sivile og den militære understøttelsen av militære operasjoner er et forsømt kapittel.

Krevende naboskap

Ekspertene mener også at Forsvaret må bruke mer av pengene på operativ virksomhet, og at storsamfunnet må yte sitt gjennom både verneplikten og gjennom totalforsvaret.

Rapporten peker på at nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde, og at her møtes Norge og Russland i et krevende naboskap. Russlands handlemåte i Ukraina markerer slutten på «den dype freden» i Europa, noe som stiller sterkere krav til forsvaret av Norge.

Norge mer sårbart

Den russiske moderniseringen og oppbyggingen i nord gjør asymmetrien i det norsk-russiske maktforholdet tydeligere, og Norge blir mer sårbart med moderne våpen i Russland, heter det i rapporten.

Det presiseres likevel at forholdet til Russland må forvaltes klokt. «Den doble norske politikk overfor Russland, bygget på grensesetting og aktivt samarbeid, har lange tradisjoner. Den står seg godt, også i en ny tid», skriver ekspertene bak rapporten «Et felles løft».

Kostbart løft

Utvalget fastslår også selv at det ikke blir noen billig affære, om forslagene skal følges opp med politisk handling.

«De viktigste virkemidlene på kort sikt er å heve bevilgningsnivået med 2 mrd. kroner for å styrke beredskapen og igangsette et ambisiøst effektiviseringsprogram med sikte på å omdisponere minimum 3,5 mrd. kroner årlig til operativ virksomhet innen utgangen av 2020. Senere vil det være nødvendig å tilleggsfinansiere anskaffelse av nye ubåter. Ti år frem i tid (2025) vil dette styrke operativ evne med 7,5 mrd. kroner årlig», heter det i rapporten, der det også ses på som et mål at forsvarsbevilgningene kommer opp i to prosent av BNP.

Hele rapporten kan leses her.

 

 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*


*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.