Ber staten rydde opp i Sulitjelma

Fauske SV hadde i april besøk av nestleder Bård Vegar Solhjell. Nå vil de ha fortgang i oppryddingsarbeidet i Sulitjelma. (Foto: Fauske SV)
Nå må det ryddes opp i Sulitjelma, slik at det blir mulig å starte ny gruvedrift. Og ansvaret, det må staten ta, mener SV.

Nå må det ryddes opp i Sulitjelma, slik at det blir mulig å starte ny gruvedrift. Og ansvaret, det må staten ta, mener SV. 

Partiet mener det er viktig å rydde i gammel forurensning ikke bare fra et miljøståsted, men også for å sikre ny drift. Selskapene Drake Resources, og Nye Sulitjelma Gruver ønsker begge å starte ny gruvedrift i området. 

Fauske SV hadde i april besøk av partiets nestleder Bård Vegar Solhjell, og da sto blant annet forurensningen i Sulitjelma på agendaen. 

Nå følger partiet opp, og Solhjell har sendt en interpellasjon til næringsminister Monica Mæland, hvor det stilles spørsmål om hva statsråden vil gjøre for å håndtere forurensningen fra tidligere drift. 

Hele interpellasjonen: 

«Gruvene i Sulitjelma lagt ned i 1991. Målinger som er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) opp gjennom årene viser at forurensningene fra gamle gruver fortsatt er langt over akseptabel grense. Det er nå interesse for å starte ny gruvevirksomhet i området. Hva vil statsråden gjøre for at staten håndterer forurensing fra tidligere gruvedrift, og dermed rydder opp i et miljøproblem og samtidig legger grunnlag for ny drift?»

 

Forurensning i Sulitjelma 

Tidlig på 1900-tallet var gruveselskapet Sulitelma aktiebolag landets største bergverk og nest største industribedrift. Selskapet utvant svovelkis og kobber. 
I 1983 overtok staten gruvedrifta, og den siste rest av bergverk i Sulitjelma ble lagt ned i 1991. 

Undersøkelser har vist at det hvert år tilføres svært høye nivåer av kobber og sink til Langvatnet. Tungmetallbelastningen på vassdraget skyldes hovedsakelig tilførsler av surt tungmetallholdig drensvann fra gruverom. Gruvene på Langvatns nordside (nordgruvefeltet) er de viktigste kildene til dette. En vesentlig del av tilførslene kommer via elven Giken.

Materialtransportberegninger i 1991 viste at ca. 50 tonn kobber og 47 tonn sink tilføres Langvatn årlig, mens materialtransporten ut av Langvatn ble beregnet til 37 tonn kobber og 53 tonn sink.
Til tross for store tilførsler av surt, tungmetallholdig gruvevann har pH-verdiene i Langvatn ikke vært merkbart påvirket. Dette betyr at vannmassene i Langvatn har hatt tilstrekkelig bufferkapasitet til å nøytralisere de sure tilførslene. pH-verdien i Langvatn har i alle år ligget på omkring 7. Dette betyr at det meste av jerntilførslene felles ut i innsjøen. Sammen med jernet felles også ut en del kobber og sink som sedimenterer i innsjøen.

Det er nå ny interesse for å starte gruvedrift i området, men før man kan starte ny virksomhet må det komme en løsning på forurensningsproblemet. 

Kilder: miljøstatus.no og Wikipedia








Nøkkelord