Fylkesråd for utdanning  Hild-Marit Olsen (Ap) tar skoleutfordringene på alvor, og har blant annet tatt saken til Nordnorsk Råd, hvor de tre nordlingste fylkene samarbeider politisk. (Foto: Nordland fylkeskommune)
Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen (Ap) tar skoleutfordringene på alvor, og har blant annet tatt saken til Nordnorsk Råd, hvor de tre nordlingste fylkene samarbeider politisk. (Foto: Nordland fylkeskommune)

– Bedre skole er vår politiske jobb nummer én


Hun mister nesten nattesøvnen av tanken på ungdommene som ramler av skoleløpet, og ønsker seg et fakkeltog for jentene fra helsefag og guttene fra TIP og elektro som står uten læreplass.

Når Nordlands fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen (Ap) sier at dette er jobb nummer èn for politikerne, så er det til å stole på.

Og hun har litt av en jobb, for statistikken er ikke lystig. Ungdommer i Nord-Norge er på toppen i såkalt frafall fra videregående utdanning. Det vil si, ungdommene som går yrkesfag er på toppen. 

– For studiespesialisering er Nordland på landsgjennomsnittet, men guttene på yrkesfag faller fra, og spesielt fra linjene Elektro og Teknikk og Industriell produksjon, sier Olsen.
 
Kritisk til NHO

For mange av dem er problemet at de blir stående uten læreplass etter endt skolegang. Olsen er derfor kritisk til at NHO har gått så hardt ut som de har gjort, og at styreleder i Nordland NHO Arve Ulriksen forrige uke angrep skoleverket da han pekte på Nord-Norges største utfordringer.

– De peker på en veldig viktig debatt som vi må ta nå, men tror ikke det er videre fruktbart å hamre løs på de videregående skolene, sier Olsen.

Arve Ulriksen ba politikerne ta ansvar, og vil blåse i gang det han kaller tidenes skoledugnad i nord. En dugnad Hild-Marit Olsen allerede har startet.

– Jeg har allerede varslet en dugnad på dette området. Det er et så viktig og alvorlig samfunnsproblem at det står høyest på min agenda, men dette er ikke noe som løses fra talerstolene. Vi må sette oss ned og snakke sammen om dette. NHO selv har et stort ansvar i dette arbeidet og jeg er klar, sier hun, og legger til at hun syns det er svært positivt at NHO setter problemet på dagsorden.



Det offentlige må skjerpe seg
 
Fylkesråden oppsummerer de tre viktigste utfordringene slik:

– Vi må øke gjennomføringen, skaffe flere læreplasser og lage utdanninger som møter næringens behov for kompetanse.
 
– Det største frafallet har vi mellom skole og læreplass, det er altfor få læreplasser, alle er enige om det, sier hun. Og ansvaret, det ligger i stor grad hos NHOs medlemsbedrifter.
 
– I industrien er de veldig flinke, for eksempel er det i Mo industripark hele 87 lærlinger. Næringslivet enkelte andre steder er også flinke, for eksempel elektrobedriftene i Bodø, men vi ser at det offentlige må ta langt større ansvar enn de gjør, sier Olsen. Hun syns blant annet at en så stor kommune som Bodø burde ha langt flere enn 42 lærlinger.
 
– Det er oppsiktsvekkende at ikke kommunene har en bedre plan for opplæring, spesielt med tanke på den kompetansen de vil ha behov for i årene som kommer, sier hun.

Les også: – Vår skole leverer dårligst i landet 


Må gjøre mer av det som virker 
 
I sin varslede dugnad er hun allerede i dialog med flere, og peker spesielt på KS, NHO og LO som viktige bidragsytere i skoledebatten.

– Men utover den åpenbare mangelen på læreplasser, hva er det som er problemet?

– Vi erkjenner at vi ikke treffer godt nok. Hverken på frafall, læreplasser eller hva som er næringens behov. Vi må bli bedre, og nå må vi gjøre det vi vet har effekt. 

Det betyr blant annet hjelp fra NHO til å få vite hvor det er kompetansebehov, slik at skoletilbudet kan tilpasses behovet. En bedre tilpasning gir forhåpentligvis bedre samsvar mellom antall elever og læreplasser.

– Vi ser en positiv utvikling over noen år nå. For eksempel hadde vi en betydelig økning i gjennomføringsgraden mellom kullene født i 2008 og 2009. Vi ser at prosjektene som bedre skole har effekt. Vi har tettere oppfølging av de elevene som får økt fravær og gjør det dårligere på prøver, og jobber tett mot hybelboerne, gir de som trenger det ekstra backing, forteller hun. 


Bruker 25-30 millioner hvert år

I Nordland bruker fylkeskommunen hvert år mellom 25 og 30 millioner kroner på tiltak for å øke gjennomføringsgraden. Olsen er klar på at det er på tide å strømlinjeforme arbeidet mer og rette innsatsen mot det de vet virker. Nå er prøveperioden over. 

– Men hva med skoleresultatene, er ungdommene i nord dummere enn de er sørpå?

– Nei, det er de ikke. Men hvorfor det er dårlige resultater i nord er sammensatt. Det finnes mye forskning på dette og jeg har prøvd å få lest mye av det. Litt av det handler om et generelt lavt utdanningsnivå. Vi har ikke så god tradisjon for å ta utdanning, og det har historisk vært gode muligheter til å få seg jobb i nord som ufaglært. I tillegg ser vi en klar sammenheng mellom nivået i grunnskolen enkelte steder og de videregående skolene, på samme måte som vi hvert år ser at grunnskolene i Oslo er bedre enn skolene i Nord-Norge, og det betyr noe.  

Olsen tror tiden nå er inne for å se det 13-årige skoleløpet mer i sammenheng. Samarbeidet er allerede blitt tettere og bedre, og trenden må fortsette.


Tar ansvar

I Nordland jobbes det nå aktivt for å øke statusen til lærebedrifter. I fylkeskommunen vil de ikke kjøpe tjenester fra leverandører som ikke har lærlinger.

– Det holder ikke å bare være lærebedrift, de må faktisk ha lærlinger. Hun oppfordrer alle andre offentlige aktører til å følge samme linje.

– Dette er så viktig at jeg kaller det Nordlands Framtid. Vi må ta dette ansvaret slik at vårt fantastiske næringsliv får den kompetansen de trenger framover. Jeg er i gang med dugnaden og skal ta ansvar for å ta det videre fra talerstolene, avslutter Olsen. 

 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*


*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.