Nyfødte barn i nord er i langt større grad enn ellers i verden blitt utsatt for miljøgifter gjennom svangerskapet. Foto: Ernest F/Wikimedia
Nyfødte barn på nordkalotten er i langt større grad enn ellers i verden blitt utsatt for miljøgifter gjennom svangerskapet. Foto: Ernest F/Wikimedia

Barn i nord er mer utsatt for miljøgifter

Stor opphopning av miljøgifter i nordområdene kan påvirke helsen til barn.

Professor i samfunnsmedisin Jon Øyvind Odland er president i International Union of Circumpolar Health (IUCH). Han forteller at studiene som nå gjøres gjennom Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) blant annet skal kartlegge hvilke effekter miljøgifter og klimaendringer har på helsen til nordboerne.

– Vi finner til dels urovekkende funn, sier Odland. Urovekkende fordi miljøgifter hopes opp i nord og gjør innbyggerne her mer utsatt for helseskade.

– Vi finner blant annet mange hormonhermere. Stoffer som DDT og PCB ble forbudt for flere tiår siden, men har så lang halveringstid at de vil plage oss lenge, sier Odland. Og de som plages mest er folk på nordkalotten.

 

Hav og luft

Klodens kraftige hav- og luftstrømmer mot nord fører ikke bare med seg vind og vær, miljøgiftene er nissen på lasset.

– Dette er flyktige stoffer som følger havet og luften, og hoper seg opp i nord, forklarer Odland.

Problemet for helsen vår oppstår fordi disse stoffene er fettløselige, og dermed havner i maten vår. Kostholdet i nord, spesielt blant urfolk, har tradisjonelt vært fettrikt. Og da følger miljøgiftene med.

 

Kan føre til forsinket hjerneutvikling

Spesielt sårbare er barn i mors mage, som blir påvirket av mors nivå av miljøgifter og hennes kosthold. Derfor studerer man nå hvor mye miljøgifter som finnes i kvinnekroppen, og utviklingen i svangerskapet.

– Hva gjør hormonhermere med barnehelsen?

– Man risikerer en forsinket utvikling av hjernen og at den kognitive utviklingen går saktere, altså at barnet lærer saktere. Hormonhermerne kan også føre til tidligere eller senere pubertet, eller at man sliter med forplantningen, altså at det blir vanskeligere å få barn for kommende generasjoner, sier Odland.

I tillegg kan miljøgifter føre til dårligere immunrespons på vaksiner.

– Det kan i verste fall føre til epidemier med sykdommer som per i dag ikke lenger er noen trussel, sier Odland.

  

Dilemma

Jon Øyvind Odland forteller at man nå står overfor det han kaller det arktiske dilemma.

– Det tropiske dilemma er en kjent problemstilling. For eksempel har man åpnet for bruk av DDT igjen i områder med mye malaria, dilemmaet er om det er bedre å leve med DDT enn å dø av malaria.

Det arktiske dilemma derimot handler om kosthold. Det er nemlig det arktiske kostholdet som bringer miljøgiftene inn i kroppen vår.

– Vi jobber med dette, men vi må ikke forby det tradisjonelle kostholdet. Det er en gang prøvd, med alvorlige resultater for folkehelsa. På Grønland resulterte det i at det ble en betydelig økning i hjerte-kar sykdommer og diabetes. Analyser av fødeemner, slik at man reduserer inntaket og gir kostholdsråd til de utsatte grupper av barn, unge og gravide er viktige verktøy i helsearbeidet. Vi må forebygge, sier Odland.

Før han kommer med et hjertesukk:

– Det er dessverre vanskelig å skaffe forskningsmidler til dette. Dette handler om kvinne- og barnehelse, mens dem som tildeler forskningsmidler altfor ofte er menn i sin beste alder. Vi prøver å ta vare på neste generasjon nordboere, men det fagområdet er ikke så synlig som når menn legges inn med hjerteinfarkt. Derfor må vi presentere våre bekymringer i media og lage gode undersøkelser som kan vekke de som sitter med makt over midlene, sier Odland. 

Jon Øyvind Odland

Jon Øyvind Odland

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.