Nordland fylkeskommune fikk rettens medhold i at eiendomsretten til kraft fra Svartisen tilhører dem. (Foto: Wikimedia/MOs810)
Nord-Norges fordel med tilgang på ren kraft kan være med på å bygge landsdelen. Foto: Wikimedia/MOs810
Arve Ulriksen
Ulriksen er administrerende direktør i Mo industripark AS.
04/09/2014

Jeg leste for noen dager siden et oppslag i RanaBlad som var hentet fra Nord24.  Det gjaldt en kommentar fra konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten ASA. Han uttalte følgende «Vi har to framtidsnæringer i Norge – og petroleum er ikke èn av de to».

Han uttaler videre at reiselivsnæringen og fiskeri- og havbruk er framtidsnæringene i Norge. Disse uttalelsene krever både kommentar og nyansering. Vedrørende fiskeri og havbruk så har han så absolutt rett. Fiskerinæringen er og vil være en av hovedpilarene for vår landsdel fremover, og da spesielt oppdrettsindustrien .

Jeg vil tilføye at oppdrettsindustrien også inkluderer algeoppdrett, først og fremt siden alger vil kunne brukes som råvarer til produksjon av fiskefôr til oppdrettsindustrien. Dette vil i så fall løse en viktig problemstilling for næringen siden de ikke vil ha nok fôr til å underbygge fremtidig vekst. Andre råstoffalternativ vil være kontroversielle, eksempelvis bruk av MUK (Mekanisk utbeinet kjøtt).   

Konsernsjefen trekker også frem at reiselivsnæringen vil være en av fremtidsnæringene. Ja, denne næringen kan skape arbeidsplasser i nord, men noen bærebjelke vil den ikke være. Til det er lønnsomheten, skalaeffekten og kompetansebehovet være for lavt. Sesongvariasjoner og kostnadsnivået er til hinder for at næringen kan innta en hovedrolle i å utvikle landsdelen.

Jeg har stor respekt for den jobben mange gjør i å skape gode reiselivsprodukter, og jeg har som industrileder nyttet meg av disse produktene i næringssammenheng over flere år. Det er en fryd å vise frem vår landsdel for utenlandske gjester og kunder, og unike reiselivsprodukter har bidratt til å forsterke opplevelsen betydelig. Jeg vil likevel driste meg til å påstå at næringen vil være en viktig komplementær næring og ikke en fremtidig hovedpilar for oss bosatt i nord.

Hvis vi i dette landet virkelig ønsker å utvikle landsdelen så må vi se på hvilke industrielle fordeler vi har her oppe, og vi må få anledning til å utvikle industri basert på disse komparative fordelene  (Oppdrettsindustrien har jeg allerede kommentert).

Vi kommer derfor ikke utenom å snakke om prosessindustri basert på mineraler og tilgang til ren energi. I ren energi inkluderer jeg vannkraft samt naturgass. Naturgass er i en globalsammenheng en både renere energibærer og kan bli et bedre reduksjonsmiddel i industrielle prosesser enn eksempelvis kull.  Kraftforedlende prosessindustri kan ha en skalaeffekt på opptil 10 som følger av det store reinvesteringsbehovet industrien har.

Dette skaper mange arbeidsplasser innen mange næringer samt tiltrekker seg høy kompetanse (dvs lokker våre høyt utdannende ungdommer hjem igjen etter endt utdannelse). Videre bidrar de til å utvikle fagkompetanse (dyktige fagarbeidere). Summen av høyt utdannende spesialister og fagarbeidere skaper kompetente industrielle fagmiljøer som er en viktig plattform for utvikling av fremtidens industri.

Næringen har også lønnsevne som bidrar til økt kjøpekraft og derved flere indirekte arbeidsplasser.  

En ny fremtidsrettet kraftforedlende industri er datalagringssenter (DC). Landsdelen burde bestrebe seg hardere på å lokke til oss datalagringsindustrien. Likeledes burde våre politikere på Stortinget sørge for at denne nye næringen får gode rammevilkår.

I øyeblikket ligger både Sverige og Finland et hestehode foran oss i dette kappløpet. Det skal i Europa etableres et sted mellom 50 og 70 store datalagringssenter de nærmeste årene som kan bidra til å skape mange kompetansearbeidsplasser.

Vi har fordelene som resten av Europa mangler: ren luft, rik tilgang på kjølevann og ren energi som denne næringen behøver. Et stort datasenter krever mellom 1 og 2 TWh. Flere datalagringssenter og mer av annen kraftforedlende industri her nord vil bety at vi slipper å eksportere vekk vår viktigste innsatsfaktor nemlig vannkraften.

En satsing på ny prosessindustri, enten vi snakker om kjemisk prosessindustri eller datalagringssenter,  betyr at vi unngår å bygge dyre kraftlinjer som vil øke nettutgiftene betydelig for eksisterende næringer og private husholdninger.  Egentlig burde de mulighetene prosessindustrien representerer her nord vært en viktig bærebjelke også i nordområdestrategien. 

Det som overrasker meg mest i artikkelen fra Rana Blad er likevel at konsernsjefen bidrar til å redusere betydning Olje- og gassindustrien har, og kan ha for landsdelen. Uansett hvilken vinkel man ser på denne næringen så har landsdelen ikke råd til å forkaste denne satsingen.

Næringen er i ferd med å bli en viktig  bærebjelke i Nordland, og omsetningen fra denne industrien  har passert 2,5 milliarder kroner i fylket i 2012 (2013 tallene er ikke klare).

Bare på Helgeland omsatte bedriftene for 1,3 milliarder i Olje og gass i 2012, og det er forventet en dobling av denne omsetningen inn mot 2017. Omsetningen for hele landsdelen var i størrelsesorden 4 milliarder kroner samme år.

For Nord-Norge burde målet være å ta minimum 10 prosent av markedsandelen i Olje og gass i region Nord innen 2030. Det vil utgjøre ca 20 milliarder kroner.

Olje- og gassindustrien på norsk sokkel vil være en realitet i mange tiår, og  denne industrien vil etter min mening være særs viktig for både skatteinngang samt videre oppbygging av kritisk infrastruktur som landsdelen kan nyte godt av også etter oljealderen.

I tillegg mener jeg at olje- og gassindustrien er en viktig brobygger til andre fremtidsrettede næringer. Jeg kan her eksempelvis nevne at subseateknologi og -kompetanse kan konverteres til mineralutvinning på store havdyp (såkalt seabed mining).

Når toneangivende næringslivsledere snakker vekk mulighetene denne næringen representerer så gjør de landsdelen en bjørnetjeneste. Det ligger dessuten store langsiktige industrielle muligheter i å føre naturgass  inn til land og la denne gassen være en råvare for metallindustrien. Jeg kan eksempelvis peke på det arbeidet som gjøres i Narvikregionen hvor naturgass er tenkt brukt som innsatsfaktor i verdens mest miljøvennlige jernverk basert på jernmalm fra Sverige via Ofotbanen.  

Det ligger mange fremtidsrettede muligheter i å kombinere naturgass og mineraler. 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.