Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er klar på at trålernes pliktkvoter skal skape arbeidsplasser på land. (Foto: Linda Storholm)
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er klar på at trålernes pliktkvoter skal skape arbeidsplasser på land. (Foto: Linda Storholm)

Arbeiderpartiet vil finne pliktløsning sammen med industrien


Fiskeriministerens forslag til å avvikle pliktsystemet er både defensivt og historieløst, mener Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

Arbeiderpartiet mener regjeringens forslag er å gi opp. De vil beholde pliktsystemet, som ble opprettet i etterkrigstiden. Det ble da gitt unntak fra Deltakerloven, slik at landanleggene kunne eie kvoter og sikre seg tilstrekkelig råstoff til bearbeiding.

Dette skapte mange arbeidsplasser langs kysten, og “jentan på fileten” hadde nok å gjøre. De siste tiårene har teknologi og utvikling endret behovene for fiskeindustrien. For eksempel fileteres og bearbeides nå fisken like gjerne ombord i båtene, eller råstoffet bare fryses inn, for så å selges videre, enten til videreforedling eller konsum. 

– Pliktsystemet har sine mangler, men de har vi ambisjoner om å utbedre i dialog med industrien, fiskerne, kommunene og kompetansemiljøene i nord, sier partileder Støre. Han kaller det historieløst å bryte båndet mellom sjø og land. 

– Mange vil hevde at det er ganske ny historie at industrien kan eie kvoter?

– Ja, men det er historieløst å kutte det båndet som sikrer at fisken leveres på land og bearbeides der. Det er viktig å sikre at det er rett råstoff til rett industri, og det mener vi er mulig å få til, sier Støre.



I tråd med ekspertutvalgets anbefaling

Arbeiderpartiet mener forslaget de kommer med vil utvikle kysten, og har tatt sterk avstand fra regjeringens forslag om å avvikle trålernes plikter, mer konkret bearbeidings-, aktivitets- og tilbudspliktene som er knyttet til 17 torsketrålere. 

Forslaget som regjeringen er kommet med er i tråd med forslaget fra ekspertutvalget som gikk gjennom ordningene i fjor. Tilbudsplikten er foreslått opphevet i sin helhet mot en innbetaling på 100 millioner kroner. Disse pengene er tenkt brukt til omstillingstiltak i de kommunene som i dag har et landanlegg som en eller flere trålere har tilbudsplikt overfor. Bearbeidingsplikten henger så tett sammen med tilbudsplikten at den ikke trenger å kompenseres mener regjeringen.

Aktivitetsplikten derimot skal trålerne måtte kompensere kommunene for. Det er foreslått at den skal falle bort mot en inndragning av 20 prosent av kvotene, en andel som skal fordeles på kystflåten i Nord-Norge. Argumentet er at det da vil føre til økt aktivitet langs kysten av Nord-Norge, ved at kystflåten får større kvoter. Kritikerne har pekt på at dette ikke utgjør mer fisk enn at det vil tas opp i løpet av mars, og bare gjøre sesongtoppen i den perioden enda høyere, og med det kun gagne mottakene i Lofoten og Vesterålen. 



Fisken skal på land

I Arbeiderpartiet er man klar på at fisken som fiskes på kvotene om fattet av pliktene SKAL på land. Målet er at fisken skal bidra til aktitivet og arbeidsplasser på land.  

– Vi inviterer hvitfiskindustrien til samarbeid, og lover at om vi kommer til makten skal staten investere betydelig i utvikling og innovasjon for lønnsomhet i fiskeindustrien, sier Støre. 

Sist partiet satt med regjeringsmakten satte fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen ned det såkalte Tveteråsutvalget, eller fiskeindustriutvalget, som så på løsninger for bedre lønnsomhet i landindustrien. Også der ble det tatt til orde for å avvikle pliktene, dog med dissens. Etter det igjen har nok et utvalg sett på pliktene, og forslaget derfra er i stor grad det forslaget regjeringen nå har lagt fram. 

Foreløpig har ikke Jonas Gahr Støre noen konkret oppskrift på hva som skal til for å løse floken med pliktene, annet enn at regjeringens forslag ikke holder mål: 

– Vi må sette oss ned og snakke sammen med industrien, sier Støre. Han viser til at bearbeiding blir stadig mer spesialisert, og at industrien trenger å utvikle seg. Og dersom næringen ønsker hjelp til utvikling og omstilling skal staten trø til. 



Fisken går hel ut av landet 

Det meste av hvitfisk som landes i Norge går hel ut av landet, ubearbeidet. De siste årene er spesielt skrei blitt en viktig sesong- og merkevare som stadig blir mer og mer populær blant europeerne. 

– Mye fisk går hel ut av Norge, er det riktig å bearbeide fisken bare for bearbeidingens eller arbeidsplassenes skyld? 

– Nei, det er det ikke. Men samtidig viser tall at videreforedling av norsk fisk skaper 20.000 jobber i EU-området, disse arbeidsplassene kunne vært norske, sier Støre.

– Størstedelen av disse arbeidsplassene kommer kanskje fra laks, ikke hvitfisk?

– Ja, men likevel er det viktig å se på mulighetene norsk fisk gir i Norge. Lerøy, som har store deler av disse kvotene, har industrielle ambisjoner for fisken, og det er noe vi må lytte til, sier Støre og er klar på at fisken som tas på de 17 trålerne som i dag er omfattet av pliktene skal sørge for arbeidsplasser langs kysten.  


Åpent sinn og nye øyne

– Men vi er også for å se med nye øyne på aktivitets- og tilbudsplikten. For eksempel er det hevdet at industrien kan ta imot frossen fisk, det kan kanskje hjelpe på sesongutfordringene. Og kanskje burde det bli større fleksibilitet i pliktene, slik at man kan levere til ulike anlegg? Vi må ha et åpent sinn til hvordan disse mekanismene kan brukes for å styrke industrien, sier partilederen. 

– Men disse ambisjonene, kunne dere ikke gjennomført dette da dere selv satt med makta? 

– Vi hadde dette på en bred høring i 2011-2012, så vi diskuterte problemstillingen, men det ble da besluttet å ikke gjøre noe, sier han.





Arbeiderpartiet har lansert seks punkter i det de kaller en offensiv plan for aktivitet og utvikling i hele hvitfisknæringen, punkter som skal inngå i partiets store havsatsing:

  • Gi industrien adgang til å eie trålere også i framtiden, mot at industrien og trålerne forplikter seg til å skape virksomhet på land basert på kvotene som følger med.
  • Modernisere og justere pliktsystemet til dagens og morgendagens behov for å sikre jevn tilgang av egnet råstoff til industrien, med vekt på perioden mai til desember, og med mulighet for industrien til å påvirke fangstmønsteret.
  • Styrke tilbudsplikten slik at den fungerer etter hensikten, og opprettholde aktivitetsplikten i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Storbukt, Kjøllefjord og Båtsfjord.
  • Gjøre bearbeidingsplikten mer fleksibel og ubyråkratisk, blant annet ved å utvide avregningsreioden og forenkle definisjonen av bearbeiding. Bearbeiding blir stadig mer spesialisert. Derfor vil vi åpne for økt fleksibilitet mellom anlegg.
  • Frata trålere som ikke oppfyller pliktene sine kvoter, og tildele kvotene til fartøy som vil inngå forpliktende avtaler med tilgodesette kystsamfunn.
  • Utvikle en industristrategi for lønnsomhet i norsk hvitfisknæring. Ifølge blant andre Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund og Sjømat Norge skaper videreforedling av norsk fisk 20.000 jobber i EU-området. Det illustrerer potensialet. Strategien for hvitfisknæringen skal inneholde et ambisiøst løft for forskning, utvikling og innovasjon. Målet er å gjøre det lønnsomt for industrien å bearbeide hvitfisk langs kysten av Norge, og dermed mindre attraktivt å sende fisken ut av landet for videreforedling. Et annet mål skal være at 100 prosent av råstoffet i hvitfiskindustrien skal kunne utnyttes lønnsomt, inklusiv restråstoff som avskjær, hode og innvoller.




Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*


*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.