Analyse: To tapere og en vinner i Grønlands selvstyre?
Sara Olsvig (IA), Kim Kielsen (Siumut) og Hans Enoksen (Partii Naleraq - under) sitter i dagens selvstyreregjering på Grønland, og kan dukke opp igjen i den nye. Forhandlingene går mellom alle partiene på Grønland om den nye Naalakkersuisut. (Foto: Christine Zenino/Wikimedia, Siumut, IA og Leiff Josefsen/Wikimedia).
Arne F. Finne
Arne F. Finne er journalist i High North News.
26/04/2018


Etter tirsdagens valg til Inatsisartut står to av dagens regjeringspartier igjen som de store taperne. De kan likevel fortsette å styre.

Siumut, det store sosialdemokratiske partiet som ledes av selvstyreformann Kim Kielsen, tapte over 7 prosentpoeng og to mandater (fra 11 til 9) under valget. Det er likevel det største partiet i parlamentet.

Inuit Ataqatigiit, sosialistpartiet med Sara Olsvig som leder, er også blant valgets tapere. Tilbakegangen var på drøye 7 prosentpoeng, og 3 mandater forsvant for partiet – fra 11 til 8. I dag sitter også IA i selvstyret/regjeringen sammen med Siumut og Partii Naleraq.


Fortsatt stabilt flertall

Nettopp Partii Naleraq fremstår som en av valgvinnerne, med en økning fra 3 til 4 mandater i nasjonalforsamlingen Inatisisartut.

Imidlertid kan de samme tre partiene meget lett etablere en ny koalisjonsregjering basert på de nye mandattallene. Siumuts 9, IAs 8 og Partii Naleraqs 4 gir 21 av Inatsisartuts 31 seter, og et stabilt styringsflertall.

Den danske forfatteren og journalisten Martin Breum, som har fulgt Grønland tett gjennom mange år, sier også til High North News at han tror det er fullt mulig med en (ny) koalisjon mellom kim Kielsen og Sara Olsvig.


– Ønsker en tredje partner

– IAs hovedstyre og partiets ordførere skal møtes i bakkant av valget og drøfte sin egen vilje til kompromisser. De viktige feltene blir nok den generelle økonomiske politikken, fiskerilovgivningen, selvstendighetsarbeidet og det vi kaller identitetsdiskusjonen. (Se egen sak).

Men, sier Breum, – jeg tror nok også at de eventuelt vil ha med seg en tredje partner i en ny regjering.


Demokratene er vinneren

Det grønlandske valget tirsdag hadde en virkelig stor vinner, nemlig det sosialliberale partiet Demokraatit, ledet av Randi Vestergaard Evaldsen.

Til tross for at to markerte politikere, Michael Rosing og Tillie Martinussen, brøt ut for kort tid siden og dannet sitt eget Samarbeidsparti (Suleqatigiissitsisut), økte Demokraatit fra 4 til 6 mandater i parlamentet.

En koalisjon der Siumut er sentralt, med Demokraatit som en av de andre partnerne virker mindre sannsynlig enn den Grønland har i dag. Demokratene fremmer nokså bastante krav om skattelettelser for alle, og er dessuten ikke like ivrig når det gjelder det sentrale spørsmålet om Grønlands selvstendighet.


Spriker om selvstendighet

Tallenes tale er nokså klar. Dersom det ikke lykkes for Kim Kielsen å få Inuit Ataqatigiit med i en ny koalisjon, så MÅ han ha med seg minst to partigrupper til.

Med Demokratene og Partii Naleraq er man oppe 19 mandater, et solid nok flertall, men med svært sprikende syn på selvstendighetsspørsmålet.

Partii Naleraq ledes av veteranen og selvstendighetsforkjemperen Hans Enoksen. I valgkampen gikk Enoksen nok en gang ut og ville datofeste Grønlands selvstendighet til 2021

Kim Kielsen har lenge sagt at han og Siumut er for selvstendighet «når folket og landet er modent for det» – altså på nokså lang sikt.

Også Demokraatit er i prinsippet for selvstendighet, men har overhodet ingen hast med spørsmålet, snarere tvert imot.


– Vi må være klare

I Demokratenes valgprogram heter det at “En egentlig statsdannelse bør vente til vi menneskelig, utdannelsesmessig og økonomisk er klar til det.

Hele selvstendighetsdebatten er forståelig nok preget av store følelser. Hvem vil ikke gjerne være herre i eget hus? Men følelser må aldri overtrumfe den fornuftige inngang til debatten”. 

Denne formuleringen står i ganske så sterk kontrast til Hans Enoksens “Selvstendighet nå!”-linje, og vil kunne skape store konflikter innad i en eventuell regjering.


Martin Breum om identitetsdiskusjonen

Hva innebærer begrepet “identitet” når det er snakk om forholdet mellom Danmark og Grønland? Den grønlandske identiteten har, nok en gang, vært med på å prege en valgkamp på den store øya – som er en del av Riksfellesskapet mellom Danmark, Færøyene og Grønland. 

Grønlandskjenner Martin Breum, dansk journalist og forfatter, gir sin forklaring:

Alle valg i Grønland – også dette – handler i høy grad om identitet: Om hvem som, i velgernes øyne, best styrker Grønlands egenart, egenverdi, kultur, språk og fremtid som selvstendig nasjon, hvor jeg – velgeren – kan utfolde meg og mine potensialer som et helt, likeverdig og stolt individ.

I Danmark og mange andre steder er vi naturlig nok betenkt over denne identitetshungeren, fordi vi har sett, hva den fører til av redsler, krig og etnosentriske overdrivelser andre steder på kloden.

Men her er det verd å tenke over, at den danske trang til å holde Grønland innenfor det danske riksfellesskap i høy grad også er et identitetsprosjekt.

Til min nye bok, “Hvis Grønland river sig løs”, har jeg snakket med en rekke nøkkelpersoner i Danmark, blant andre Danmarks statsminister, sjefen for det danske Forsvarsakademiet m.fl., og de fastholder, uten unntak, at spørsmålet om Grønland ikke kan reduseres til politikk eller økonomi.

De snakker blant annet om Danmarks historie, kulturelle rikdom, styrken i det nasjonale samholdet. De kaller forholdet til Grønland “eksistensielt”, eller snakker om de smerter og tap de frykter ved en separasjon.

Altså dype spørsmål om hvem vi dansker er som folk, nasjon og individer. Med andre ord: Også i Danmark handler folks tanker og oppførsel i forhold til Grønland i høy grad om identitet. 

Martin Breum. (Foto:  Klaus Holsting 2018).

Martin Breum. (Foto: Klaus Holsting 2018).

Vittus er neppe aktuell

Vittus Qujaukitsoq, tidligere utenriksminister for Siumut og skaperen av det nye partiet Nunatta Qitornai, kom seg akkurat inn i nasjonalforsamlingen. Det er imidlertid svært tvilsomt at Kim Kielsen vil ta sin tidligere rival og utfordrer inn i varmen i regjeringskontorene igjen. Nettopp hastigheten i arbeidet for selvstendighet, samt forholdet til Danmark og USA, var de viktigste grunnene til striden mellom de to – og Vittus Qujaukitsoqs utmelding.

Samarbeidspartiet ønsker å styrke forholdet til Danmark, og har dermed strengt tatt ikke så mange å samarbeid i regjering med, mens det liberale høyrepartiet Atassut er tilbake med 2 representanter, og jo har sittet i regjering med Kielsen tidligere – sammen med Demokratene. Der finnes det med andre ord en åpning for gjenforening av de tre partiene – som til sammen vil ha 17 representanter i nasjonalforsamlingen.





Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.