Aksjonsplan mot marin forsøpling

Spøkelsesgarn kan fange fiske og skalldyr i årevis. Her ryddes det utenfor Senja. (Foto: Fiskeridirektoratet).
Kampen mot mikroplast skal organiseres bedre. OSPAR utvikler handlingsplan mot marin forsøpling.

Kampen mot mikroplast skal organiseres bedre. OSPAR utvikler handlingsplan mot marin forsøpling. 

Norge skal, sammen med 14 andre kyststater og EU (OSPAR-konvensjonen), delta i utviklingen av en handlingsplan for å redusere og rydde opp i plastsøppel – den største trusselen mot dyrelivet i havet.

Det skriver Barentswatch på sine nettsider

Flere hundre år

Plast er en absolutt versting av alt det søppelet som havner i havet. Mens både matavfall og papir brytes forholdsvis raskt ned finnes det plasttyper som der nedbryting tar flere hundre år. High North News har tidligere beskrevet denne enorme forurensningen. 

På middagsbordet

Og selv om plasten brytes ned til usynlige biter er den en stor miljøtrussel. Mikroplast, biter som er mindre enn 5 millimeter, blir spist av dyreplankton og blir en del av næringskjeden – helt til fisken vi har på middagsbordet.

Ifølge handlingsplanen til OSPAR-konvensjonen er det både enklere og billigere å hindre søppelet i å nå havet, enn det er å rydde opp i etterkant.

Spøkelsesfiske

I nord kommer mye av plastavfallet i havet fra fiskeriene, ikke minst fra såkalt spøkelsesfiske, garn og teiner som er mistet, men som likevel fanger fisk og skalldyr gjennom mange år.

Seniorrådgiver Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet sier til Barentswatch at fiskerne plikter å hente opp tapt redskap, og at dersom dette ikke er mulig, skal det rapporteres til Kystvaktsentralen.

Elektronisk rapportering

-Men, sier han, - denne rapporteringen både kan, og bør bli, bli bedre. Og det arbeides med bedre rapporteringsverktøy.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF), Sintef og Barentswatch utvikler nå dataløsninger, der man kan markere elektronisk posisjoner for utsetting av redskap.

Store krav

Det arbeides også med å utvikle sensorer som kan festes til fiskeredskapet. Denne sensoren skal kunne angi fiskeredskapets nøyaktige posisjon, men det er fremdeles store utfordringer i utviklingen av sensoren.

-Sensorene må tåle mye; saltvann, høyt trykk og røff behandling, og dessuten være så små at de ikke hindrer selve fisket. Vi er foreløpig inne i en utviklingsfase, sier Gjermund Langedal.

 

Nøkkelord