After hiding her Sami identity for 18 years, Rakel-Iren Østnes-Lillehaug Pedersen (30) chose to no longer deny her Sami identity. (Photo: Christine Karijord)
Etter å ha holdt sin samiske identitet skjult i 18 år valgte Rakel-Iren Østnes-Lillehaug Pedersen (30) å ikke lenger fornekter sin samiske identitet, (Foto: Christine Karijord)

Å være samisk, en byrde og gradvis en glede

Nå fornekter hun ikke lenger sin samiske identitet, Rakel-Iren Østnes-Lillehaug Pedersen (30), som markerer samenes nasjonaldag 6. februar med en bevisst stolthet over hvem hun er.

– Vi visste at vi var samer, men både familien min og jeg holdt det skjult fram til jeg var 18 år. Vi så hvordan hverdagsrasismen fungerte og hvordan andre samebarn ble behandlet. Det var ikke lett å være same i Steigen, forteller 30-åringen.

Samenes nasjonaldag handler også om identitet for Marte Fredly Steen (23), selv om hun vinglet med valget om å bruke kofta i dag.

– Det skulle jo være like naturlig som å bruke bunad på 17-mai, men jeg måtte ta en runde før jeg valgte å kle kofta på meg i dag. Min familie har ikke hatt positiv erfaring med det å være same i en liten bygd. En same hadde samme status som en «tysker-tøs», og det preger meg helt klart, forteller Steen.

Marte Fredly Steen, Rakel-Iren Østnes-Lillehaug Pedersen og Per Ravna markerte samenes nasjonaldag med kofter og stolthet over egen identitet. - Det er jo egentlig det samme som at nordmenn bruker bunad på 17-mai, mener de. (Foto: Christine Karijord)

Marte Fredly Steen (23), Rakel-Iren Østnes-Lillehaug Pedersen (30) og Per Ravna (67) markerte samenes nasjonaldag med kofter og stolthet over egen identitet. – Det er jo egentlig det samme som at nordmenn bruker bunad på 17-mai, mener de. (Foto: Christine Karijord)

Følt seg annerledes

For både Pedersen og Steen har det å ta eierskap til egen identitet vært sårbare prosesser. Å kjenne på det å være fra en kultur som i generasjoner ble sett ned på har preget begge to.

– Vi mistet den samiske kulturen da min oldemor som kom fra Skånland ga slipp på den, og selv om jeg nå bærer kofta mi med stolthet sitter det i meg hvordan familien min ble behandlet. Det er annerledes i dag, men tenk – denne dagen kunne ikke oldemor feire, sier Steen.

Hun har alltid følt seg annerledes, selv om hun ikke kjente sin samiske identitet. Og har kjent at det var noe inni henne selv som det var vanskelig å sette ord på.

– Når mamma fortalte at vi var samiske det var som om den siste brikken i puslespillet kom på plass. Det er ganske absurd, men jeg har alltid følt at jeg ikke passer helt inn i det norske, at det var noe mer. Nå forstår jeg helheten, og vet du – jeg var ekstremt opptatt av det samiske som liten uten å vite noe, forteller hun.

For Marte Fredly Steen (23) var det vanskelig å ta avgjørelsen om å ikle seg samekofta på samenes nasjonaldag. Likevel valgte hun å vise hvem hun er med stolthet. (Foto: Christine Karijord)

For Marte Fredly Steen (23) var det vanskelig å ta avgjørelsen om å ikle seg samekofta på samenes nasjonaldag. Likevel valgte hun å vise hvem hun er med stolthet. (Foto: Christine Karijord)

Skummel avgjørelse

For Pedersen var det da hun gikk gravid med sitt første barn at hun bestemte seg for å videreføre den samiske kulturen og identiteten.

– Det var ganske skummelt. Jeg hadde gått så lenge uten å si noe. Det var mange tanker og mange prosesser som foregikk inni meg. Det var bestefar som valgte at vi ikke skulle bruke kofte og det samiske språket, og jeg har valgt å se på dette som en form for kjærlighet og beskyttelse, sier Pedersen.

For det er vanskelig 30-åringen å forstå hvordan språket og all kulturell identitet kunne velges bort, annet enn å se det i kontekst av den samtiden bestefaren levde på den gangen.

– Det var nok ikke en lett avgjørelse, og jeg kan verken sette meg inn i den eller kritisere. Jeg forsøker å forstå og akseptere, samtidig som jeg tar med meg det jeg kan videreføre til mine barn. For de skal ikke vokse opp med å skjule sin samiske identitet, sier Pedersen.

Universitetslektor Per Ravna ved Nord Universitet markerte samenes nasjonaldag med samefolkets sang og tale. (Foto: Christine Karijord)

Universitetslektor Per Ravna ved Nord Universitet markerte samenes nasjonaldag med samefolkets sang og tale. (Foto: Christine Karijord)

Feire de som gikk først

For universitetslektor Per Ravna ved Nord Universitet er 6. februar en viktig identitetsmarkering.

– Det har skjedd mye i forhold til denne dagen de siste årene. Nå gratulerer folk med dagen, media engasjerer seg og det arrangeres storstilte markeringer i kommunene rundt omkring, sier Ravna, som selv har vært igjennom en identitetsprosess.

– Jeg byttet etternavn for åtte år siden. Jeg het Sivertsen, men tok familienavnet Ravna. Og for meg har aldri den samiske identiteten vært knyttet til noe skambelagt, heldigvis. Min etniske reise har vært knyttet til å fronte det faglige, fronte samisk i utdanningen, sier Ravna.

Både Ravna, Steen og Pedersen tror nøkkelen til enda større aksept er kunnskap. Og at markeringene av samenes nasjonaldag er viktige skritt i riktig retning – og at det egentlig har gått ganske fort de siste årene, men at mange fortsatt vet lite om den samiske kulturen.

– Dagen er også en markering av Elsa Laula Renberg. Det var hun som viste retningen, som tok opp kampen for samenes rettigheter og engasjerte seg politisk. Det var hun som tok initiativ til samemøtet i 1917, grunnlaget for denne dagen. Og selv om det går fort framover nå, så kjenner jeg det er sårt at dette fortsatt er veldig fjernt for mange. For de jeg har vokst opp sammen med er dette veldig fjernt fortsatt, sier Pedersen

– Jeg skulle ønske at engasjementet for den samiske kulturen kunne prege hele samfunnet gjennom hele året, ikke bare i dag, sier Ravna.

 

Små skritt

For Pedersen, Ravna og Steen var det fint å kunne markere samenes nasjonaldag og samtidig motta en gledelig nyhet som både engasjerer og rører.

– Det at Politihøgskolen ved Nord Universitet nå har fått samisk navn, det er veldig bra. De satser på å kunne rekruttere samiske studenter, og har tatt et riktig skritt, sier Ravna som samtidig vil rose avdelingsleder Jonny Steinbakk for initiativet.

– Det var sterkt at de tok et slikt valg, sier Steen.

Litt etter litt oppleves aksept for en kultur som i årevis har vært under sterkt press. Med små skritt blomstrer den samiske kulturen som forsvant gjennom generasjonene på ny.

– Jeg er glad jeg valgte å gå med kofta mi i dag, det er vel en del av nøkkelen det også – i tillegg til å spre kunnskap, smiler Steen.

Samenes nasjonaldag handler i følge politiker og reineier Marianne W. Magga fra Sør-Varanger om å feire både kultur og mangfold. (Foto: Privat)

Samenes nasjonaldag handler i følge politiker og reineier Marianne W. Magga fra Sør-Varanger om å feire både kultur og mangfold. (Foto: Privat)

Feire oss selv

For tidligere sametingsråd, politiker og reindriftssame Mariann Wollmann Magga er 6. februar en dag for å feire samer, kulturen og ikke minst mangfoldet.

– Dette har blitt en viktig dag som viser oss som ett folk, og når vi synes er det lettere å få fram våre synspunkter og fortsette kampen for det vi synes er viktig, sier Magga.

Hun mener det er viktig at dagen blir en feiring for barna, slik at også de føler at de er en del av fellesskapet. Nettopp det mange barn gikk glipp av i skammen over å være samisk.

– Det er vanskelig å være same alene. Skal vi ha en positiv samisk identitet, så må vi føle at det er trygt – at det er helt greit å være en del av et samfunn, sier Magga.

Selv har hun mange kampsaker og områder hun har engasjert seg i, både som politiker og som reindriftsutøver.

– Likevel er det viktigste for meg at både voksne, barn og eldre for lov og mulighet til å kjenne at det å være samisk er en naturlig del av livet, sier Magga, som selv kjenner seg trygg i sin samiske identitet.

– Foreldrene mine er samisk, jeg giftet meg med en reindriftssame og dette gjør det helt klart enklere å ivareta identiteten, smiler Magga.

 

At samenes nasjonaldag nå feires av det offentlige er beviset på en viktig og stor endringsprosess. Tidligere sametingspresident Vibeke Larsen gleder seg til å feire sammen med Narvik kommune. (Foto: Privat)

At samenes nasjonaldag nå feires av det offentlige er beviset på en viktig og stor endringsprosess. Tidligere sametingspresident Vibeke Larsen gleder seg til å feire sammen med Narvik kommune. (Foto: Privat)

Offentlig anerkjennelse

– Denne dagen har blitt viktigere og viktigere for hvert år som har gått og det er stadig flere som bruker kofte og markerer samisk stolthet og tilhørighet, smiler tidligere sametingspresident Vibeke Larsen.

Hun husker da hun feiret dagen i det stille for 10 år siden, og gleder seg over at mange kommuner nå arrangerer offentlige feiringer og anerkjenner samenes kultur for allmennheten.

– Det betyr utrolig mye å få anerkjennelse for de vi er etter en lang fornorskingspolitikk hvor vi har måttet forlate både språk, identitet og symbolikk. Og i feiringene som er i dag vises mangfoldet i den samiske kulturen. Vi er ulike, både reineiere og ingeniører, sier Larsen.

Hun er enig med Magga om at feiringen har tatt fart og at det i historisk sammenheng har gått fort de siste årene.

– Det har hjulpet å kjempe, det har hjulpet å stå på barrikadene. Vi har gjort det enklere for barna våre å være same. Selv var jeg heldig som hadde en mamma som ikke bar på skammen. «Dere er lapp, sånn er det», sa hun og det måtte vi pent forholde oss til, smiler Larsen.

 

 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.